Contents


Back to top ↑

[Titlepage]

[pb: *]

AMORVM
EMBLEMATA FIGVRIS ÆNEIS INCISA
STVDIO OTHONIS VÆNI
BATAVO-LVGDVNENSIS.

AMOR OMNIA VINCIT

Otho Vaenius
ANTVERPIÆ
Venalia apud Auctorem
M.DC.IIX..

Back to top ↑

To the moste honorable, and woorthie brothers [dedication]

[pb: [π2r]]
To the moste honorable, and woorthie brothers, William
Earle of Penbroke, and Philip Earle of Mountgomerie ,
patrons of learning and cheualrie.

So it is most honorable, that fame flying ouer the seas , out of your British Ile ; hath left vnto our spatious continent the reporte of your honors woorthynesse : and therefore in my self a desyre to do your honors such seruice as might bee vvorthie your esteem. But seeing no occasion hath concurred vvhereby I might haue bin so fortunate as by you to bee comaunded , I haue presumed to make demonstration of my redynesse therevnto, by dedicating vnto your honors (for your recreation) these my inuented emblemes of that subiect, that subiecteth princes no lesse then subiects. Vouchsafe my Lordes to bee honored from these forreyn partes by a stranger, vvho to serue your honors in the best partes he hath, vvill make himself no stranger.

Thus in all dutifull respect I kisse your honors handes from Antvverp this.20. of August.1608.

Otho Vænius.

Back to top ↑

Admodum Illti. Domino [dedication]

[pb: [π2r]]
ADMODVM ILLti. DOMINO,
D. GVILIELMO BAVARO
DOMINO DE HOLINCHOVEN,
EQVITI AVRATO.

Quo tempore huic vrbi te habere, mihi tecum interdum esse contigit, vidi planeque perspexi, inter litterarum & elegantiæ studia, nostra hac arte pingendi non minimùm te oblectari. Itaque post discessum tuum, sæpè mecum deliberaui, quod potissimum artis simul & animi specimen tibi præberem ac dicarem. Tandem venit in mentem Amorum aliquot Emblemata inter scedas meas esse, quæ iam olim in iuuentute conceperam atque delineaueram: & quamquam hæc ætati nunc meæ parum cõgruerent, tuæ tamen, id est, bonæ & florenti satis conuenire, eique recreandæ esse posse. Quibus adductus in æs incidi, præloque committi curaui, & ecce, quò destinaueram, nunc mitto, tibique offero cum voto, lubens vt volensque accipias, meque tibi deuotum Amore, quo soles, porro prosequare. Ita te Admodùm Illtis Domine, voti compotem Deus faciat atque seruet, Antuerpiæ.


Back to top ↑

In Emblemata Amatoria [...] Hugonis Grotii epigramma

[pb: [π2v]]

In Emblemata Amatoria Othonis VænI
Hugonis Grotii epigramma Questus Amor nondum sua respondere triumphis
Præmia, nec famæ quod satis acta sequi,
Mille per artificum spatiatus millia, legit
Ottonis doctas æs animare manus.
Ipse regit ferrum, vultus ipse imprimit æri,
Et gaudet duris durior ipse puer.
At lætus monimenta Dei victricia mundus
Accipit,& plaudit cladibus ecce suis.
Ecce Cupidineas omnis iam dextra tabellas,
Et Paphios lusus iam sinus omnis habet.
Præda puellarum iuuenes, iuuenumque puellæ,
Cernite quid valeant tela potentis heri.
At vos ite procul, tutò quibus ista videre
Spes erat, & pictus lædere nouit Amor.


Back to top ↑

In Amores ab Othone Vænio delineatos

[pb: [π3r]] [pb: [π4r]]

In Amores ab Othone Vænio delineatos Cùm primùm patrio visa est è gurgite Cypris
Tollere fessa caput rore fluentis aquæ,
Qualis erat, talem venienti reddidit æuo,
Et secum iußit viuere Coa manus.
Paulatim niueæ cedebant corpore guttæ,
Iurares tremulum surgere semper opus.
Læua videbatur lymphis illudere palma,
Stringebat tenues altera palma sinus.
Doctior Ottonis tot dextera pinxit Amores,
Quot gemitus & quot gaudia nutrit Amor.
Armati pharetris occurrunt vndique Diui,
Attollunt rigidas, sed sine luce, faces.
Et quamuis maneant, geminas librantur in alas,
Et nil cùm noceant, spicula sæua gerunt.
Si fas est, Venus ipsa tuo concedit honori,
Iam toties nati cuspide læsa sui.
Si fast est, similes, Væni, speramus Amores,
Sæuiùs armatos, & magis innocuos.

Daniel Heinsius.

Back to top ↑

In Cupidines Othonis VænI

[pb: [π3v]]

In Cupidines Othonis VænI Viderat in vulgum tot se prodire figuris
Nudus Amor, varios quot struit ipse dolos;
Plumbea sollicito quot spicula miscet amaro,
Aurea quot dulci tingit inuncta fauo.
Viderat, & latè artificem vestigat, at illi
Obuia quærenti fit Dea forte Venus.
Substitit, & curas maternam effatur ad aurem
Risit, & an tantus te latet auctor! ait.
Tot Veneres meminisse tuas, propriamque Parentem
Si potes, & VaenI tu meminisse potes.
Quod sibi Praxiteles de me licuisse putauit ,
Corporis hoc nudi cum similauit ebur;
Hoc quoque permisit de te sibi Vænius audax,
Pictori & Vati quod lubet, omne licet.
Adspice quicquid humus, quicquid creat vnda, vel aër,
Adspice quot facies discolor orbis habet ;
Ars quoque tot species effingit & æmula formas ,
Saepius & matris filia vincit opus,
Affabra quos tauros non lusit vacca Myronis ,
Quas non vitis aues, carbasa picta viros?
[pb: [π4r]] Quod licuit priscis, cur non præsentibus annis?
Non solet artifici longa nocere dies.
Crescit, & ingenium vires acquirit ab æuo,
Tu quoque te puero nequior ipse cluis.
Apta dies fructus maturat in arbore, messes
Serior Autumnus & bona musta vehit ,
Candidus & simplex imberbi sub Ioue Mundus
Qui fuit, ah quantum nunc vafer ille sapit,
Canicie viridi succreuit & Arte magistrâ,
Creuerunt arcus & tua tela puer.
Mille ioca, & fraudum creuerunt mille figura
Et mirum, has VænI mirè operosa manus
Pingere si potuit viuoque animasse colore!
Quo sine, tu cæcum nil nisi funus eras.
Nulla Deûm Deitas, si non notescat ab vsu,
Nullum Numen adest, si modo cultus abest;
Hoc tibi cum nostri dederit sollertia VenI,
An potes auctori non bonus esse bono!
Hæc Venus. Erubuit picto tener ore Cupido ,
Terque agili pennâ, ter pede planxit humum.
Maternumque priùs male quem culpabat Apellem
Mox amat, & gemini fratris ad-instar habet.

Max. Vrientius.

Back to top ↑

Ad Librum

[pb: [π3r]] [pb: [π4v]]

Discolor est mundi facies, diuersaque rerum
Natura: ipse vices quattuor annus habet.
Brumam ver sequitur, ver excipit æstus, & æstum
Autumnus, quem mox frigida trudit hiems.
Nos etiam studio non semper viuimus vno;
Officia ætati sunt sua cuique data.
Quod puerum, quod vesticipes non dedecet annos,
Dedeceatque virum dedeceátque senem.
Hunc moneo seruare modum, nec quolibet ire,
Vel temerè quouis te insinuare, liber.
Bullatum vitare gregem, vitare senilem
Præcipio frontem & triste supercilium:
Nec grauium curas interpellare virorum:
Austera, ah minimè tu facis ad studia.
Ad iuuenes age, carpe viam lepidasque puellas:
Hos decet ingenium nosse, Cupido, tuum:
Hos artes astusque tuos, quibus omnia latè
Subijcis, & cunctis gentibus imperitas.

Ph. Rubenius.

Back to top ↑

In Emblemata Erotica [...] Iudebat Matthias Corbinot

[pb: [π3v]]

In Emblemata Erotica Othonis VenI Iudebat
Matthias Corbinot Middelburgius . Tu iuuenis quicumque cupis præda esse puellæ,
Et tu, quæ iuueni vivere præda cupis,
Huc ades,& Veneris hic blandimenta videbis,
Hic Paphios lusus deliciasque leges.
Tu disces, quis sit verorum affectus amantum;
Et tu quo deceat te redamare modo.
Hocce venusta tibi VænI manus exprimit ære,
Cui, quod habet veneris, contulit ipsa Venus.
Eius in articulis nam illam sediße putandum est,
Et pinxisse sua se puerumque manu.
Sin minus, aptior haud Diua potuisset ab ipsa,
Qui simul exprimeret se puerumque, legi.
Ergo age, sacratum tibi sume, Iuuenta, libellum,
Inspice, volue, & vbi volueris, abde sinu.


Back to top ↑

Ad Iuuentutem

[pb: [π4v]]

Ad Iuuentutem Candide ephebe legas varia hæc Emblemata Amoris
Sculpta,& imaginibus ritè polita suis.
Gratia inest signis & inest sententia rebus:
Et Veneres spirat quæque tabella suas.
Nec mirum, quum iuncta Venus spectetur Amori, &
Vænius eximiæ hoc fecerit artis opus;
Tale opus, vnde haud te multa addidicisse pigebit,
Vtili vbi inu enies dulcia mista probè.
Digni igitur docto pictori habeantur honores
Et grates, studium hoc qui dicat omne tibi.

Auct. Mich. vander Hagen.

Back to top ↑

In comendation of the adorned author [...] M. Otho Venius

[pb: [π4v]]

In comendation of the adorned author
with manie rare partes.
M. Otho Venius.

Orpheus doth not still his harp high tuned strayn,
To play the Gyants warre when hill on hill they broght,
Nor how their prowd attempt was labor spent in vain,
By force of powerfull Ioue that turned all to noght.

Somtyme hee changeth tune to layes of mylder grace,
And playes how Venus fell in her own Cupids snare,
And did Adonis woo, and kisse, and kynd embrace,
And how sweet loue is seen encumbred oft with care.

So Venius for repose from learned labors donne,
In Horace woorthie theames and sage philosophie,
In subiect of delight another praise hath wonne,
By shewing heer of loue each perfect propertie.

And in this and the rest his manie woorthie partes,
Himself sufficiently hath to the world approued,
Which yeilds more cause of loue to all those goodly artes,
And makes himself for them the more to be beloued.

R.V.

Back to top ↑

[Genera il genitor’ un suo simile]

[pb: [(:)1r]]

Genera il genitor’ vn suo simile,
D’arme, e di giostre parla il caualliero,
Il pastorel de campi, e del ouile,
E de mari, e de venti il buon nocchiero:
Tu Venius noua Venere gentile
Coui parti d’Amor, sei padre vero,
E rinouando i giouenili errori
l’Animo stanco alleggi & aualori.

Come nò sempre vdia l’hostili squille
Che vn tempo tenne anchor l’orecchie sorde,
Ne cinse spada il generoso Achille
Tra l’armi greche sol di sangue ingorde,
Ma per sfogar d’Amor l’alte fauille
De la cetra tocco le molli corde:
Cosi tu trà li graui tuoi lauori
Per respirar rimembri i primi ardori.

Petro Benedetti

Back to top ↑

[Orpheus niet altijt sijn herp’ houdt hoogh ghestelt]

[pb: [(:)1r]]

Orpheus niet altijt sijn herp’ houdt hoogh ghestelt/
En speelt der Reusen strijdt/ hoe bergh op bergh sy draghen
In alder Goden spijt/ en hoe met donder-slaghen
Den blixem van Jupijn hun hooghmoedt neder velt.

Hertoont sijn herp’ somtijts/ speelt lieflick/ en vertelt
Hoe Venus selfs gheuaen in haer Cupidoos laghen
Adonis troetelt/ kust/ vervolght door bosch en haghen/
En hoe met bitter soet de Liefde soetlick quelt:

Soo doet ghy oock van Veen; na d’arbeyt swaer en leerlick/
Om wel te beelden uyt Horaty spreucken heerlick/
Cupido ghy vertoont in wesen/ doen/ en maght

Een springher wel bedacht om wijt en verr’ te springhen/
Veel schreden treedt te ruggh’:’t ghestaeck van sware dinghen/
Met yet dat boerdigh is/ vernieut de lust en cracht.

Cornelis Boel.

Back to top ↑

Pro quanta potentia regni est Venus alma tui [frontispiece]

[pb: [(:)1v]]

Pro qvanta potentia regni est Venvs alma tvi. Hæc regna tenet puer immitis,
Spiculà cuins sentit in imis
Cærulus v ndis grex Nereidum,
Flammasque nequit eleuare mari.
Ignes sentit genus aligerum.
Poeni quatiunt colla leoues ,
Cum moint amor, tum sylua gemit
Murmure sæuo. amàt insani
Bellua ponti, lucæque boues.
Vendicat omnes natura sibi.

Seneca

Back to top ↑

Cupids epistle to the yonger sorte

[pb: [(:)2r]]

Cupids epistle to the yonger sorte. When oght with ardent heat I kindle and inflame,
Then is accomplished & broght in orders frame,
That forcefull woord of yore, wherein stil force doth ly,
That wild each thing at first, encreasse and multiply,
What after nature liues, liues subiect vnto mee,
All yeilding to my law must all my vassalles bee.
Obedience vnto mee importes not anie blame,
Since all-comaunding will ordayneth so thesame.
My vnrestrayned force to all that moue & liue,
A lust to procreate, moste liberally doth giue.
In elements all fowre, all what appeers to bee,
By inclination shew accordance vnto mee.
Yea eu’n aswell the things that reasonlesse are found,
As that same race wherin reason doth most abound,
The fish amiddes the deep & fowles that fly aboue,
Do all well know & fynd what thing it is to loue.
The Salamander doth not leaue deer loues desyre,
Since I it do conserue with him admiddes the fyre.
Behold the Sun & Moon, resembling man and wyf,
How they remayn in heau’n in loue and lasting lyf.
By whose coniunction all vvhat men on earth do fynd,
Are both produc’d & kept in novvriture and kynd.
Their springing & encrease & food they freely giue,
Vnto the trees and plants vvhich by them grovv & liue.
[pb: [(:)2v]] For trees haue liuing spririts, althogh they sencelesse bee,
Obseruing my comaund,as by the Palme ye see,
When as some riuer doth female & male diseuer,
Each to the other bends, as fayn to bee together.
Iust nature did at first deuise and well ordayn,
The woman and the man deuyded into twayn.
But by vniting both, by either sweetned is,
The kynd& loving vse of this deuisions blisse.
The well establisht law of nature and of kynd,
To do oght reasonlesse may neuer anie fynd,
For nothing is vnfitt by nature put in trayn,
But all is well, and well in order doth remayn,
What man then may hee seem which liueth still alone,
Vnioynd’d vnto a wyf which maketh two in one?
Hee is but half a man, for man without a wyf,
I do esteem no more if hee so end his lyf.
A lustlesse lyuing thing, bereft of his delight,
A fostrer of sad thoghts, a solitarie wight.
One whome vnpleasantnes best seemeth for to please,
Borne to his onlie care, and ignorant of ease.
Depryu’d of lyf and ioy, vndonne and vnbeloued,
For Iouelesse must he liue, that not to loue is moued.
Where hee that to sweet loue loues to affoord his fauor,
The sweetnes of his lyf more sweetly makes to sauor.
[pb: [(:)3r]] Hee doth diminish much his sorrow and his wo,
Or maketh that his cares do seem not to bee so.
His beeing borne anew, hee in his children sees,
And their encreasse agayn in more and more degrees.
Thus loue to mortall man so great a fauor giues,
That him immortall makes, so that hee euer liues.
The man that liues alone I may vnhappie call,
For who will help him vp if hee doo chance to fall?
Who will partake his payn, who will his wo bemone?
All burthens heauier bee when they bee borne alone.
Two twisted cordes in one, in dooble strength do last,
And hee that yeilds no frute whereby the world must liue
The honor also wants which children parents giue.
And thow of female sex, who can thy woorth approue?
That from thy inward thoghts sequestreth kyndest loue.
More wofull then the man, voyd of supporte and stay,
What will thee benefit thy euer saying nay?
When tyme thy froward will, in swiftnes shal outrunne,
And cause thy rosie red and lillie whyte bee donne,
And make thy faire plum cheeks & corall lippes look than.
Abated and full thin, vnseemly pale and wan.
When thy faire frisled heare set vp & pleated braue,
To greynesse shalbe turn’d, or that thow baldnesse haue.
[pb: [(:)3r]] When furrowes ouerspred the fore-head of thy face,
Then mayst thow rue thy yeares lost in sweet loues disgrace
And beeing but alone, deuoyd of comforte left,
To think thow haest thy felt eu’n of thy self bereft.
No husband nor no chyld, thow haest to hope vpon,
Thy fortune, youth, and ioy, is altogether gon.
And beeing gon and past are not to bee regayned,
Where loue had honor broght that longer had remayned.
Then shall thy beautie past haue serued thee no more,
Then gold the miser doth that hoords it still in store.
Or some ritche diamonds deep hid vvithin the grownd,
Which turnes to nomannes good because it lyes vnfound.
To bee of Man belou’d, thow in the vvorld arte borne,
Wilt thow thy sweetest good so fondly hold in scorne.
What can there bee more sweet, then deerly lou’d to bee,
Of such an one as hath moste deer esteem of thee.
That to thee day and night will snew himself so kynd,
That vvill to thee disclose the secrets of his mynd.
That will with thee imparte is dolor and his ioy;
And beare his parte with thee of solace and annoy,
His passions louingly to read vpon his face,
His anger to conuert to fauor and to grace.
Him oft-tymes in himself forlorne for to see,
But ioyfully agayn, to fynd himself in thee.
[pb: [(:)4r]] Thus rightwell mayst thow heer the ioyes of heauen proue,
Vnlesse thow fondly passe thy youthfull tyme to loue.
Therefore you that are youg liue in the cours of kynd,
And louingly ensue waht nature hath assygn’d.
My reasons alwayes will associate your desyres,
Who nature not ensues, fortune from him retyres.
Read and regard this book which I to thee imparte,
My force heer shalt thow fynd, my custome and my arte.
And vvhoso shall this vvoork in good esteem retayn,
Shall yeild the onlie meed that vvil reward the payn.


Back to top ↑

Cupidine alla giouentu

[pb: [(:)2r]]

Cupidine alla giouentu.

Albor che del mio foco vn eor si accende.
l’Alma voce di Dio viene ad effeto
Che di crescer al mondo impone e apprende
Voce d’alto poter, d’ardente affeto
Tutto cio che nel mondo si comprende
d’Obedir à mia legge vieu costretto
Adunque non è biasmo, adunque lice
Sentir del dolce Amor non e disnore,

Seguir l’erme d’Amor non e disnore,
Commandato ci vien dal sommo Iddio,
Domo ogn’ altro poter l’ Doi d’Amore ,
E desto in voi di generar desio.
Sanno i quatro elementi il mio valore ,
Riceuon le mie leggi, e il mio bel fio,
Seguon’ Amor’ i Brutti in dolci paci,
E gl’ animali di raggion capaci.

Senton gl’ augei del aria, e in pesci in mare
Quel dolce mal’ the Amor dispensar suole,
La salamandra in foco monstra amare,
Quasi huom’ e Donna e’n ciel la Luna e il Sole,
A’ vicenda si vanno a rincontrare,
E per li corsi lor genetar puole,
Ogni cosa creata in questo immenso.
Herbe,plante, metalli senza senso.

[pb: [(:)2v]]

Sente il foco d’Amor la pietra dura
Benche sia senza spirto e senza vita,
l’Vna palma per l’altra con gran cura
s’Incurua al fiume, e al’union l’inuita,
Sen za ragion l’humana alma Natura
Non fu creata, e in donna, e’n huom partita,
Ma perche vnendo insieme i corpi, e l’alme
Desse ristoro à le mondane salme.

Nessuna cosa è stata fatta à caso
Da la madre Natura in questo monde,
Tutto quanto contien l’orto, e l’occaso,
Fu col compasse misurato à tondo,
Il tutto è con bell’ordine rimaso,
Il tutto è buono & vtile, e fecondo,
Tu dunque, a mortal folie che disprezzi
La donna, e sdegni gl’amorosi vezzi

Ch’ altro se tu, ch’un huom di te nemicos
Huom priuo d’ogni ben, d’ogni contento,
d’Ogni animal seluaggio piu mendico
Viuendo in solitudine, e tormento
Huomo inhuman de nos stimar vn fico,
Priuo di spirto, e d’ogni sentimento:
Ben titroui à ragion pieuo d’horrore
Come nemico al dolce Dio d’Amore.

[pb: [(:)3r]]

Amor de gl’anni tempra l’amarezza,
Adolcisse il dolor,rende l’huom page
Tu senza Amor non hauerai dolcezza
Ne nè sigli vedraila propria imago,
Cadera l’human seme,e ogni allegrezza
Se di moltiplicar non è l’huom vago;
Guai à se cadi essendo solo
Alcun non t’alzera,starai nel suolo.

Il laccio scempio debole, e sottile
Men resiste che il doppio,e presto è manco,
Chi non produce al mondo vn sou simile
Non dec la giouentu honorar’ vn quanco:
O qual piacer, quando il sigliuol gentile
Honora te,che il padre honnorast’ auco!
Et tu non men sei folle ò Donninciuola
Ch’Amor fuggi sdegnosa, e vini sola,

Qual gusta haurai viuendo in questa guisa?
Qual frutto coglieranno i tuoi risiuti?
Quando la tua beltà sarà diuisa,
Quando i tuai biondi crin saran canuti,
Quand’ ogni ruga nello fronte aßisa,
Stomaco al huom farà si che ne sputi,
Quando l’aurate guancie ben pregiate
Diuerranno odiose,e inargentate,

[pb: [(:)3v]]

Quando i coralli de le labra belle.
Il tempo imbiancherà, che il bello affrena,
E quando de bell’ acchi le due stelle
s’Oscuriranno, e curua haurai la schena,
Alhor d’hauer estinto le fiammelle
Del dolce Amor’ hourai dolore e pena,
E ripentita, e mesta piangerai
Il tempo, che fuggito non vien mai.

Per Amor fiorèrai con gran decoro,
Fia senza Amor la tua belezza vn niente,
Che à te no seruirà più che il thesoro,
Che l’vsurario in terra tien latente,
O come gemma non legata in oro,
Nascosta viuerai sola, & algente.
Alcun non t’amera, sarai schernita
Dal tempo, al mondo à schifo, & abborrita.

Qual maggior ben che di veder l’amante
Seruirti,e vagheggiarti con sospirie
Hor qual Nume adorar’ il tuo sembiante,
Hora spiegarti il dolci suoi martiri.
Hor mesto, hor lieto, hor stabile, hor tremante,
E sempre obediente a tuoi desiri
O’che gioia, ò che spazzo, ò che dolcezza,
Se non lasei perir la tua belizza.

[pb: [(:)4r]]

Florida giouenta feconda e vagà
Segui lieta però l’alma Naturà,
Chi di si degna guida non s’appaga,
Mena vita infelice acerba, e dura,
t’Eusegnera ogni amoresa piaga
Questa ch’humil si dono mia pittura,
Seguita la ragion’,imita il buono,
E segno da ,che ti sia grato il dono.


Back to top ↑

Cupido tot de Ieught

[pb: [(:)2r]]

Cupido tot de Ieught.

Wanneer ick yet onsteeck’en wercklick drijve voort
met mijne heete cracht/ so wert volbracht het woort
Vermeerdert eñ wast; een woort’ twelck quā ghedreuen
De gantsche werelt door. Al die natuerlick leuen
Staen onder mijne wet/ die niemant en ontvliet:
Mijn ouergroot ghewelt en wijtghespreyt ghebiet
Te lijden is gheen schand’/ als comende seer crachtigh
Van hoogher hāt ghedaelt/ en vā een will’almachtigh.
Mijn onghetemde cracht al ’t gheen’ dat leeft/ en sweeft
Beheerscht/ en heete lust om voort te teelen gheeft.
Al ’t gheen’ hem openbaert in de vier elementen/
Hem dees’ gheneghentheyt ghewilligh laet inprenten:
Op ’t aerdrijck alsoo wel ’t onredelick ghediert/
Als ’t menselick geslacht/ wert door mijn cracht bestiert
De visschen in de zee/ riuieren/ ofte poelen/
En vogh’len in de locht mijn heete stralen voelen/
Den salemander oock een vremt en wonder dier/
En laet ick niet bevrijdt in ’t midden van het vier.
Aēschout de Son en Maē verlieft aē’s hemels woningh/
Van ’t beelt vā Man en Vrouw’sy beyde doēvertonigh/
Want door hun t’ samen-comst’ al ’t ghene datmen siet
Voortcomen onder hen in ’t aerdsch prieel/ gheniet
Hun voedtsel mildelick/ en wert van hen gheboren/
De cruyden/ en ’t gheboomt’daer in mē mach besporen
[pb: [(:)2v]] Een leuendighen gheest/hoe wel met gheen verstandt/
Oock volghē mijn gebodt: den palmboom aē een kant
Van een riuier hem buyght/ en gaet na’tgayken hellē/
Al ist aen d’ander zijd’om met haer te versellen.

Nature heeft in ’t eerst’ gheset en wel in tween
Rechtueerdelick ghedeylt dē man/ en vrouw’ van een/
Maer in ’t vereenen wert versoet by alle beyden
Door liefdes lieue vrucht en soet geniet het scheyden:
De welgheschickte wet van de nature goet
Gaet sonder reden niet/ vergheefs sy niet en doet/
Oock nu dā’t ghene blijckt vermakigh/ nut en prijslick/
En daer elck een behoort hem na te voeghen wijslick.

Segt my/ wat is hy doch/ die leuende altijdt
Alleen/ en sonder vrouw’ nature teghen strijdt?
Een half mensch/ wāt een mā die sonder echte vrouwe
Sijn leuen endt/ ic maer voor een half mā en houwe/
Een treurigh/ eenigh dier/ mismoedigh sonder lust.
Die in ghepeynsen droef gaet malen met onrust/
En die in d’onlust selfs te nemen schijnt behagen/
Gheboren maer om sorgh voor hem alleen te draghen/
Berooft van leuen/ geest/ geuoelen/ en van hert/
En ouermits door my hy niet beweeght en wert/
Liefds lieffelicke cracht hy nimmermeer kan smakē/
Die’s leuens honigh soet kan noch veel soeter maken/
[pb: [(:)3r]] En oock vermindren seer sijn bitterste verdriet:
In ’taensien aenghenaem sijn ooghen weyden niet
Van sijn herboorteniss’ van kindren soet van zeden/
Die d’een voor d’ander na voorttelende verbreden
Op d’aerd’ onsteruelick den mensch in eewigheyt:
Wee hem die is alleen/ soo hy gheuallen leyt
En helpt hem niemant op/ of stilt hem in sijn klaghē:
Een bandt alleen en kan niet soo veel lasts verdraghē/
Als een  de welck van twee ghevlochten is in een:
Gheen eer’de iongheliens & sijn schuldigh aen de gheen’
Die met gheen kindren lief de werelt gaen vermeerē/
Die hen in d’ouderdom weer souden moghen eeren.

En wat zijt ghy o vrouw’/ die blijuend’ oock alleen/
Wt v ghedachten sluyt mijn wetten al ghemeen/
Veel droeuer als een man/ leyt ghy een eenigh leuen/
Wat sal ten lesten noch het weygheren v gheuen
Als van v fieren moet den tijdt de vleughels kort/
En dat de roosen root/ en lelien verdort
Dan uwe kaken zijn/ als het korael der lippen
In bleeckigheyt vergaen/v treurigh sal ontslippen/
Als’t gout vā v blõt hayr gekrolt / gevlecht/ gespreyt/
In grijsheyt gansch verkeert/ en als de gladdigheyt
Ws voorhoofs t’eenemael de rimpelen beswaren/
Niet anders als berou van v verloopen iaren?
[pb: [(:)3v]] Als ghy v vindt alleen/ en dat ghy van een hooft/
En troost van uwe helft v seluen hebt berooft/
En kind’rē d’outheyts stock om vastlick op te hopen.

De ionckheyt en den tijt/ die eenmael is verlopen/
Niet weder mē vercrijght:door my soo bloeyt v ieught
O dochters in haer eer/ en sonder liefdes deught
V schoonheyt niet meer vaet dā een schat opghesloten
Van eenen woeckenaer / of soo veel als een groten
En schoonen diamant verborghen onder d’aerd’.
Een vrouwe sonder liefd’is seker niet veel waert/
Want zy gheboren is alleen om te beminnen/
Wat isser soeters doch dan v met hert en sinnen
Seer wel te sien ghedient van een die v meer acht
Als d’appel van sijn oogh/ en hem by dagh en nacht
Te hooren spreken uyt d’inwendighe ghepeynsen/
V t’openen sijn hert en gheen secreet te veynsen/
Te deylen in’t ghelijck de droefheyt/ en de vreught/
De gramschap lieffelick/de vrees’en ongheneught/
Sijn passien minnelick in ’t aenghesicht te lesen/
Hem dickwijls in sijn selfs te sien verloren wesen/
In v hem wederom te vinden vreuchdelijck/
In ’t kort de soete lust/ en vreucht van ’t hemelrijck
Te proeuen hier op d’aerd’/en sonder te bedrieghen
De iõcheyt/die helas gaet als een droom wegh vliegē?

[pb: [(:)4r]] Hierom o jeught die leeft na der naturen wet/
Volght doch eenvoudelick haer lieffelick gheset/
De reden sal altijdt v leyden/ en aencleuen
Want sonder de natuer sal v ’tgheluck begheuen.

Dit boeckskē ouerleest ’twelck v werdt toegedeelt/
Mijn cracht ghy vinden sult hier in wel uytghebeelt/
Soo ghy dit werck voor goet en aengenaē sult achtē/
Het is alleen den loon die d’arbeyt sal versachten.


Back to top ↑

Cupidon à la Ieunesse.

[pb: [(:)2r]]

Cupidon à la Ieunesse.

QVand i’enflame les corps & les cœurs de mon feu,
c’Est lors que s’accomplit la parole de Dieu,
Qui mande au monde croistre & accroistre sa race:
Parolle qui l’effect de sa puissance trace
En tous cest vniuers. Tout ce qu’icy est né,
Tant qu’il hume cest air,se trouue condemné
d’Obeyr à ma loy,doncques ce n’est pas blasme
De souffrir les efforts de l’amoureuse flame:
Ce n’est pas des honneur suiure d’Amour le train,
Ce vous est commandé par decret souuerain.
Mon pouuoir indompte tous animaux maistrise,
Et es reins le desir d’engendrer il attise.
Tout ce que nous voyons dans ces quatre elements
Reçoit du bon du cœur mes beaux cõmandements.
En terre les brutaux sont tous de ceste bande,
Tout aussi bien que ceux que la raison commande.
Les oyseaux dedans l’air,les poissons en la mer,
Sçauent tous ce que c’est de cedoux mal d’aimer.
La salamandre aussi sent ce feu dans sa flame.
Le Soleil,& la Lune au ciel d’homme & de femme
Portent les vrais pourtraits, ils se vont entreueoir
Et par leur iointe icy se vient à conceuoir,
Et naistre toute chose,& en prend nourriture
Arbres,herbes,metaux,voire la pierre dure,
[pb: [(:)2v]] Veufs de vie, & d’esprit,& de sens despourneux,
Or qu’en terre cachez,ne sons francs de mes feux.
Le palmier porte-faix point d’amour mutuelle
Se courbe pour de pres se ioindre à la femelle,
Sur l’entre deux d’vn fleuue. Aussi le genre humain
N’a esté sans raison par la sçauante main
De nature party,& en homme, & en femme,
Lesquels s’entreioignans de corps,d’esprit,& d’ame,
Par le doux fruit d’amour soulagent les douleurs
Que la fascheuse absence engendroit en leurs cœurs.
Rien n’ esté ça bas en vain à l’aduenture
Produit,ou façonné par la sage nature,
Tout est fait au compas, tout se reigle au niueau,
Tout est bon & parfait, tout est vtile & beau.

Toy donc qui mesprisant la mere mammelue (Natura??)
As la femme à desdaing,comme chose pollue,
Qu’es tu à la parfin, qu’vn homme qu’à demy,
Et du plus grand soulas de la vie ennemy,
Vn animal sauuage,ombrageux, solitaire,
Fantasque, freneticque,à qui rien ne peut plaire,
Que le seul desplaisir,né pour toy seulement,
Priué de corps,d’espirt,d’amour,de sentiment,
Puis doncq, Esprit hagard, que tu hais ma puissance,
Iamais de mes plaisirs n’en auras jouissance.
[pb: [(:)3r]] Qui du miel de vos iours augmentent la douceur,
Et du fiel de vos ans diminuent l’aigreur.
Tu ne tevois renaistre aux viuantes medailles
De tes enfans , lesquels apres les funerailles
Engendrants leurs pareils, taschent de main en main
Tousiours perpetuer le mortel genre humain.
Malheur à cestuy la, qui marche solitaire,
Il n’a de qui s’aider, quand il donne par terre:
Le lacq à simple corde est bien plustost caffé,
Que quand à filet double il est entrelassé:
La Ieunesse n’est point d’honnorer redeuable
Celuy qui n’a produit au mond son semblable,
Quel plaisir. quand l’honneur par ton filz t’est rendu,
Que tu as porté ieune à ton pere chenu.

Et toi seulette aussi viuant de telle forte
Que tu clos aux amours de tes pensers la porte,
Quel plaisir auras tu viuant tousiours ainsi?
Quel fruit de tes refus sera par toy cueilly?
Quand le temps passager racour?e?ira les aisles
De ton cœur si hautain,quand de tes ioues belles
Les lis meslez de rose à coup se flestriront,
Et que se froncera ceste plaine de front
De rides seillonné,& que ta cheuelure
Se blanchissant perdra du bel or la parure?
[pb: [(:)3v]] Et ce coral sanguin de tes leures blesmy,
Le change t’apprendra du temps ton ennemy?
Qu’auras tu qu’vn regret de ton attente vaine,
Auec vn desespoir qui nuit & iour te geine,
Te trouuant sans mary & sans quelque enfançon,
Des vieilles le soustien & fidelle estançon?

La ieunesse vne-fois par le temps emmenée
Iamais on ne l’a veu chez a???m retournée.
Par Amour ta ieunesse en honneur fleurira,
Sans moy ceste beauté de rein te seruira,
Non plus que le tresor qu’vn vsurier enserre,
Ou qu’vn beau diamant caché dessoubs la terre.
On ne doit sans amour vne Dame estimer,
Car elle est nai icy seulement pour aimer.
Y at il rien plus doux,que de te veoir seruie,
d’Vn que te prise plus que fes yeux, & sa vie,
Entendre ses pensers,luy dire tes desirs,
Partir esgalement le dueil,& les plaisirs,
Les courroux gratieux, l’esperance, & la crainte,
Lire sa passion sur son visage peinte,
Le veoir perdre en soy mesme,en toy se retrouuer,
Et les douceurs du ciel sur la terre esprouuer,
Sans tromper sollement la fleur de ta jeunesse,
Qui las/sans y penser, comme vn songe te laisse?
[pb: [(:)4r]] Doncques o ieunes cœur, espoints de l’aiguillon
De Nature,suiuez franchement son guidon.
Qui Nature n’ensuit, malheureuse est sa vie.
Mais qu’aussy la raison vous tienne compagnie.
Ce liure peinture que l’on vous offre en don
Vous fait voir les efforts de mon ardant brandon.
Monstrez tant seulement s’il vous pourra complaire.
l’Aucteur pour son trauail n’attend autre salaire.


Back to top ↑

[Eu’n as wee do the yeare in seasons fowre deuyde]

[pb: [(:)4r]]

Eu’n as wee do the yeare in seasons fowre deuyde,
So is the age of Man accordingly contryued.
When chyldhead, youth,mid-age, & old age is arryued.
Ruled in each degree by cours of tyme and tyde.

This book for childrens view hath not intended been,
Not yet for aged men who rather do deuyse,
On honor,virtue,welth,or to bee demed wyse.
All thease for such as they are heer not to bee seen.

Loues fassion and his trade how hee with youth proceeds,
What meanes hee vseth moste in acting louers deeds.
His passions and his paynes, his bitter and his sweet,

His constancie and troth his virtues most esteemed.
His power, his warre & peace,& els what may bee deemed,
The yonger sorte may see, in all occasions meet.


Back to top ↑

[Qual in quatro stagion l&anno è diuiso]

[pb: [(:)4r]]

Qual in quatro stagion l&anno è diuiso,
Tal la viat in infantia ,in giouanizza
E nel’ eta virile, & in vecchiezza
Con diuersi desiria babito, e viso,

Non si da questo librò al vecchio anciso.
Che pien di cure abborre ogni dolcizza,
Sol per seguir l’honere, e la richezza,
Ne dossi a fantolin degno di riso.

La potenza d’Amor Parte l’effetto,
La passion del cor, gl’inganni, i modi,
l’Amoro, il dolce,il pianto,il suo d’iletto,

La sua guerra,le pace, i strali, i nodi,
E la virtù d’Amor con caldo affetto.
Offro a virili giouanessi, e piodir.


Back to top ↑

[Verscheyden is het iaer ghedeylt in vier ghetijden]

[pb: [(:)4r]]

Verscheyden is het iaer ghedeylt in vier ghetijden:
Een mēsch verscheydē ooc in kintsheyt en de ieught/
In manheyt van gelijck/ en ouderdom verheught/
In ’t gheē dat elc wel voeght en dat dē tijt mach lijdē:

D’onnoosle kind’ren slecht te ketlen wy vermijden/
En voor de mannen kloeck en d’oude/ die gheneught
Maer scheppē in ’tverstaen vā wijsheyt en vā deught
En is dit boecskē niet ghemaect tot hun verblijden:

Liefds wesen/ en sijn doen/ hoe hy de ieught regiert/
Wat mid’len hy gebruyckt daer hy’t al door bestiert/
Sijn wreetheyt/ passiē/ macht/ sijn dalē/en sijn rijsen

Sijn vuer/ druc/ en vreught/ sijn deught/ en stout bestaē/
Sijn vreed’en oock sijn strijdt de ieught wy biedē aē.
Elck dingh na tijdt en stondt te gheuen is te prijsen.


Back to top ↑

[Comme l’an est diuers en ses quatre saisons]

[pb: [(:)4r]]

Comme l’an est diuers en ses quatre saisons,
Tout ainsi nostre vie en enfance , en ieunesse,
En son age viril,en sa morne vieillesse,
A des desirs diuers, & diuerses façons:

Ce liure ne se donne aux yeux des enfançons ,
Ny à l’homme meury, qui soul, les plaisirs laisse,
Pour suiure la vertu, l’honneur,ou la richesse,
Plein de soing mesnager: ny aux sages grisons.

Les effects de l’amour, sa puissance, & sa force,
Ses moyens par lesquels le tout ça bas il force,
Toutes les passions, son doux & son amer,

Sa guerre , aussi sa paix,son zele, sa souffrance,
Et sa vertu en fin offrons à la iouuence:
Qui dōne en tēps & lieu ne faitpoint à blasmer.


Back to top ↑

Amor æternus [1]

[pb: [(:)4v]]
Senec.

AMOR ÆTERNVS.

Nulla dies, tempúsue potest dissoluere amorem,
Néue est, perpetuus sit nisi, verus Amor,
Annulus hoc anguisque tibi curuatus in orbem,
Temporis æterni signa vetusta, notant.

Loue is euerlasting.

No tyme can ruin loue, true loue wee must intend,
Because not lasting still it hath not that esteem,
The endlesse serpent ring vnending tyme doth seem,
Wherein loue still remaines from euer hauing end.

Amor eterno.

l’Innanellata serpe mostra e apprende
La ferma eternità: l’Amor verace
In quella viue sempre, e non si sface,
Il Tempo distruttor nulla l’offende.

Liefde is eewigh.

Van d’ouden door de slangh of trou-ringh sonder ende
Wert d’eewigheyt verstaen/ die nimmermeer vergaet:
Oprechte Liefde vast in eewigheyt bestaet/
Die niet en werdt beweeght door voorspoet/ noch ellende.

Amour est eternel.

Le cercle viperin l’eternité nous marque,
Parquoy sans chef, sans bout se fait l’anneau nopcier:
l’Amour sis au milieu dict qu’il doibt estre entier,
Et eternel, maugré la fortune & la Parque.

[pb: 1]

.


Back to top ↑

Perfectus amor non est nisi ad unum [2]

[pb: 2]
Arist.

PERFECTVS AMOR NON EST NISI AD VNVM.

[No source given]

Vnum amat, en effert vnum, vnum ecce coronat,
Et reliquos numeros, en, pede calcat Amor.
In plures quoties riuos deducitur amnis,
Fit minor, atque vndâ deficiente perit.

Ouid.

Elige cui dicas, tu mihi sola places.

Only one.

No number els but one in Cupids right is claymed,
All numbers els besydes he sets his foot vpon,
Because a louer ought to loue but only one.
A streame disperst in partes the force thereof is maymed.

Vn solo.

l’Vnità vuol Cupido, e perche pecca
l’Amor diuiso, il numero nel suolo
Calca col piè, del’ vno gode solo.
Sparso in più vene vn rio presto si secca.

Een alleen.

’t Ghetal van een behoort Cupido toe met reden/
Ghetallen veelderley vertreedt hy met den voedt:
Een minnaer maer een lief alleen beminnen moet.
Een vloedt verliest sijn cracht/ die wijt hem gaet verspreyden.

Vne seule.

Le nombre d’vne conuient à Cupidon, qui foule
Tous autres soubs son pied, car il ne permet pas
Que plus que d’vne Dame vn amant face cas.
Le ruisseau departi, bien tost au secq s’escoule.

[pb: 3]

.


Back to top ↑

Crescent illæ, crescetis amores [3]

[pb: 4]
Virg.

CRESCENT ILLÆ, CRESCETIS AMORES.

[No source given]

Felix insitio, qua ramum ramus adoptat,
Arbore de duplici fiat vt vna, facit:
Atque Amor è geminis concinnat amantibus vnum:
Velle duobus idem; nolle duobus idem.

Two vnited.

The graffe that in the tree by arte is fixed fast,
Kynd nature doth conioyn to grow in one together,
So two loues ionyd in one one root doth nowrish either,
In one hart and desyre they both do liue and last.

Duo son’ vno.

Quasi piantache porta doppio frutto,
Sono due alme strette in dolce nodo,
Che viuono in vn corpo fermo, e sodo,
Hanno vn cor solo, e lor commune è il tutto.

Twee vereenighen.

Een tacksken op een boom ghe-ent wel wast te deghen/
En een wordt met den boom: soo voeght de Liefde me
Den minnaer met sijn lief/ en maeckt maer een van twee/
Van lichaem/ geest/ en siel’/ van will’/ en van beweghen.

Deux cœurs s’vnissent.

Deux arbres l’ente joint d’vne ferme alliance;
Deux ames joint l’Amour d’vne neud de diamant,
Et fait qu’en vn corps double & la Dame, & l’amant,
n’Ont qu’vn cœur, qu’vn vouloir, qu’vne commune chanse.

[pb: 5]

.


Back to top ↑

Amantis veri cor, ut speculum splendidum [4]

[pb: 6]
Plutarch.

AMANTIS VERI COR, VT SPECVLVM SPLENDIDVM.

[No source given]

Vt purum, nitidum, haud fallens speculum decet esse;
Sic verus quoque sit, non simulatus Amor,
Verùm candidus, & qui animum fert fronte in aperta.
Conueniunt dolus, & fucus, Amorque malè.

Cleer and pure.

Euen as the perfect glasse doth rightly shew the face,
The louer must appeer right as hee is in deed,
For in the law of loue hath loyaltie decreed,
That falshood with true loue must have no byding place.

Chiaro, e puro.

Come mostra lo specchio vn viso tale
Qual’è, cosi dourebbe l’amatore
Mostrar di fuori, com’ è dentro, il core.
Conuien che al detto sia la voglia eguela.

Claer en suyuer.

Een spieghel ongeualst moet zijn in haer vertonen:
Oprecht/ en ongheueynst moet zijn een minnaer goedt/
Soo hy van buyten schijnt moet tuyghen sijn ghemoedt:
Want valscheyt/ en de Liefd’ by een niet konnen wonen.

Pur & net.

Comme le miroir rend la face qui se mire
Toute telle qu’elle est, de mesme doibt l’amant
Se monstrer au dehors, comme au cœur il se sent:
Il faut que le penser soit conforme à son dire.

[pb: 7]

.


Back to top ↑

Optimum amoris poculum, ut ameris, ama [5]

[pb: 8]
Seneca.

OPTIMVM AMORIS POCVLVM, VT AMERIS, AMA.

Philostrat.

Sume meas, sumam ipse tuas, mea vita, sagittas;
Non aliter noster conciliatur amor.

Cic.

Nihil minus hominis esse videtur, quàm non respondere
in amore ijs, à quibus prouocere.

A wished warre.

The woundes that lovers give are willingly receaued,
When with two dartes of love each hits each others harte,
Th’ones hurt the others cures and takes away the smarte,
So as no one of both is of his with bereaued.

Reciproco.

Di reciproche piaghe Amor si gode;
Qui si feriscon duo leali amanti,
Et ambo lieti godono ne i pianti,
Scoccando tiensi l’un’, e l’altro prode.

Ghewensten strijdt.

d’Een lief sich gheern laet van d’ander ’t hert doorwonden/
De schichten niemant wijckt/ maer elck sijn borste biedt/
Om eerst te zijn ghequetst/ d’een d’ander niet en vliedt:
Want sy met eenen wil in liefde zijn ghebonden.

Combat heureux

Cupidon s’esiouit de playes mutuelles,
Dont deux amans loyaux s’entreblessent sans peur,
Quand chascun voluntaire aux traits offre son cœur,
Et font à qui mieux mieux, pour n’estre à luy rebelles.

[pb: 9]

.


Back to top ↑

Grata belli caussa [6]

[pb: 10]

GRATA BELLI CAVSSA.

Porphyr.

Cupidinem enixa Venus, illumque paruulum remanere videns,
oraculum adijt, à quo intellexit tum demum fore vt cresce-
ret, cùm alium pareret filium: peperit Anterotem, qui Cu -
pidini oppositus, & cum eo de amoris palma decertans,
ipsius incrementi caussa fuit.

Contending encreaseth loue.

Cupido and Anteros do stryue the palme to haue,
Louing and beeing loud together do contend,
The victorie doth moste on louing best depend,
Which either rightly deemes his truest loue may craue.

Dolci ire, dolci sdegni, dolci paci.

Gareggian duo Amori, ogn’vn s’afferra
Per rapportar la vincitrice palma,
Vuol vincer l’vn del’ altro il corpo, e l’alma.
l’Vna finita nasce l’altra guerra.

Door weer-liefde wasdom.

Cupid’ en Anteros om eenen palm-tack trecken:
De liefd’ en weder-liefd’ ghestadigh zijn in strijdt/
d’Een d’ander in ’t weldoen verwinnen wil altijt
d’Een strijdt ghebraght ten eynd’ een ander doet verwecken.

Guerre accroist l’amour.

l’Amant vray sa partie attaque, sans se rendre,
Chascun la palme veut de victoire emporter,
Chascun son compagnon en bienfaits surmonter.
Vn combat mis à fin vne autre guerre engendre.

[pb: 11]

.


Back to top ↑

Amantibus omnia communia [7]

[pb: 12]

AMANTIBVS OMNIA COMMVNIA.

Fortuna (en) geminis cyatho dat amoribus uno
Intermista suâ dulcia amara vice

Tac.de Mor.Germ.

Ne se mulier extra virtutum cogitationes extraque; bellorum casus
putet, ipsis incipientis matrimonij auspicijs admonetur, venire se
laborum periculorumque; sociam, idem in pace, idem in prælio pas-
suram, ausuramque.

Lyke fortune to both.

Fortune one cup doth fill equall to lovers twayn,
And how-so-ere the taste bee either sowre or sweet,
To one and vnto both it equally is meet,
That either haue his parte in pleasure or in payn.

Commune è il tutto.

Fortuna mele e fele in vna tazza
Versa à gl’amanti, il bene e il male insieme
Ambo si godon’ fino al’ hore estreme;
(Ahi) ch’vccide ambeduo chi l’vno amazza.

Alles ghemeen.

Fortuyn twee lieven schenckt/ soo wel aen d’een’/ als d’ander,
Maer een ghelijcken dranck/ gheluck/ of teghenspoet,
Het gheen dat d’eene lijdt oock d’ander lijden moet.
Ghelieven hebben ’t al ghemeynsaem met malckander.

Tout commun.

Fortune en un hanap pour les deux Amans verse
Son miel, avec son fiel, si l’un à du hasard,
Et le vent à souhait, l’autre en a bien sa part:
Aussi sentent tous deux le coup que l’un renuerse.

[pb: 13]

.


Back to top ↑

Duo simul viventes ad intelligendum et agendum plus valent quam unus [8]

[pb: 14]
Arist.

DVO SIMVL VIVENTES AD INTELLIGENDVM ET AGENDVM PLVS VALENT QVAM VNVS.

[No source given]

Cæci humeris gestatur Amor pede claudus vtroque:,
Mutuat hic oculos, commodat ille pedes.
Candido amore nihil maius, nil dulcius, atque
Vberius, magis ac auxiliare nihil.

As one hand washeth the other.

Loue aydfull vnto loue kynd actions do destry,
The louer beeing lame directs him that is blynd,
The blynd that beares the lame declares his louing mynd,
Thus the defects of th’one the other doth supply.

l’Vna mano laua l’altra.

Le gambe al zoppo, & istroppiato presta,
Il pouer cieco, per hauer la guida;
La scambieuol’ aita i cori affida,
E gioua à sopportar la vita mesta.

d’Eene handt wascht d’andere.

Dat d’een den andr’ren helpt/ is weert te zijn ghepresen/
Dees’ creuple liefd’den wegh seydt aen dees’ liefde blindt/
Dees’ blinde draeght op hem dees’ creuple wel-bemint.
d’Een liefd van d’ander moet ’t ghebreck behulpigh wesen.

l’Vne main gratte l’autre.

Les jambes au boiteux le pauure aueugle preste,
l’Estropié luy rend la guide de ses yeux,
Le secours mutuel fait aux cœurs amoureux,
Plus seurs passer la vie, à tout malheur subiette.

[pb: 15]

.


Back to top ↑

Amoris finis est, ut duo unum fiant voluntate et amore [9]

[pb: 16]
Socrat.

AMORIS FINIS EST, VT DVO VNVM FIANT VOLVNTATE ET AMORE.

Leo Hebr.

Amantium copulatio spiritalis fieri potest, corporalis nequa-
quam & idcirco geminantur eorum ægritudines propter
vnionis corporeæ defectum.

Lucret.

Namque in eo spes est, unde est ardoris origo,
Restingui quoque poße ab eodem corpore flammam,
Quod fieri contrà coràm natura repugnat.

Vnion is louer wish.

The louers long desyre his hope doth keep contented,
That lastly with his loues vnited he agree.
One mynd in bodyes twayn may well conjoyned bee,
But yet with payn to both when bodeys are absented.

l’Vnione è il fin d’amore.

Duo cori in vno Amor stringe, e coniunge,
Lo spirto vnice si, ma egli è impotente,
A vnir duo copri in vno, e solamente,
Nel lieto Amore questo mal ci punge.

Vereenen liefdes wensch.

Een minnaer soeckt te zijn door hopen/ en verbeyden
Vereenight met sijn lief/ begheert sulcks nacht/ en dagh.
Van gheest met gheest kan ’t zijn/’t welck ’t lichaem niet vermagh.
Dus leeft hun gheest in pijn/ als ’t lichaem blijft ghescheyden.

Deux corps vne ame.

Amour desire vnir & les cœurs aimans joindre,
l’Esprits s’vnit fort bien, mais il ne se peut pas,
De deux terrestres corps en faire vn seul amas.
En l’amour bien heureux ce seul mal nous vient poindre.

[pb: 17]

.


Back to top ↑

Cedere nolo iovi, sed cedere cogor amori [10]

[pb: 18]

CEDERE NOLO IOVI, SED CEDERE COGOR AMORI.

[No source given]

Disce cupidineis concedere Termine dextris,
Cedere quem dicunt non voluisse Iovi.
Qui benè cœpit Amor, non hunc longæua vetustas,
Fortuna, aut tandem terminet vlla dies.

Boëth.

Quis legem det amantibus?
Maior lex Amor est sibi.

Nothing hindreth love.

None els but Cupido can put back the terme of loue,
To which all must giue place, yea Iove himself and all,
Each beeing by his power broght in subiectyue thralle.
Saue only love it self which force may not remoue.

Nulla impedisce Amore.

Trapassa Amor’ il termine, che molto
Temuto è dal gran Gioue, che in effetto
Nol può fuggir’ al termine soggetto;
Per tutto passa Amor libero, e sciolto.

Niet belet my.

Cupido den Termijn alleen maer kan verstoten/
Die elck een moet ontsien/ selfs Jupiters ghewelt
En kan hem niet voorby/ Cupidons cracht hem velt.
De Liefd’ alleen is vry/ en in gheen wet ghesloten.

Rien m’arreste.

l’Amour surmonte seul le Terme, & le terrasse,
Redouté d’un chascun, mesme de Iupiter,
Qui sent son grand pouuoir par le Terme domter.
Rien n’empesche l’Amour, que par tout il ne passe.

[pb: 19]

.


Back to top ↑

Vicit et superos amor [11]

[pb: 20]

VICIT ET SUPEROS AMOR.

Ouid.

- loquitur sic Phoebus Amori,
Tu face, nescio quos, esto contentus amores,
Irritare tua: nec laudes assere nostras.
Filius huic Veneris; Figat tuus omnia Phoebe,
Te meus arcus, ait: quantoque animalia cedunt
Cuncta Deo, tantò minor est tua gloria nostra.

Loue subdueth all.

When Cupid drew his bow bright Phebus brest to wound,
Althogh quoth hee to him, thow Python down haest broght
As beasts farre less then God in all esteem are thoght,
So thy force lesse then myne know that it shal bee found.

Vince ogni cosa Amore.

A Phebo Amor tirando vnu saetta,
Disse da graue, Al mio tremendo impero
Soggiace il cielo, & ogni Dio altiero,
A te cosa mortal sol’è soggetta.

Liefde verwinnet al.

Tot Pebus trotsigh seyt Cupido/ met een schichte
Hem schietende: Al hebt ghy Python t’onderbraght/
Soo veel de dieren min als Goden zijn gheacht/
U cracht by mijne macht te licht is van ghewighte.

Amour vainceur de Dieux.

Amour laschant au coeur de Phebus sa sagette,
Par brauade luy dit: Cognoy moy plus puissant,
En tant que les hauts Dieux les bestes vont passant:
Toute chose en la terre & au ciel m’est subiette.

[pb: 21]

.


Back to top ↑

Nihil tam durum et ferreum, quod non amoris telis perfringatur [12]

[pb: 22]

NIHIL TAM DVRVM ET FERREVM, QVOD NON AMORIS
TELIS PERFRINGATVR.

[No source given]

Defendit Parthi celeres lorica sagittas,
Ferreus vmbo aciem ferri inhibere valet;
At nihil à telis pharetrati munit Amoris
Quem ferit hic volucri cuspide, transadigit.

Tibull.

- contra quis ferat arma Deos?

Nothing resisteth loue.

No iron nor no steel the force of love can sheeld,
The little archers darte doth pierce where-so hee list,
And makes the force of Mars vnable to resist,
Thus by him all the word is vanquisht and must yeild.

Trapassa il tutto.

Ne acciar, ne ferro, ne valor, ne pondo
E ch’ dardo d’Amor resister possa,
Leggiermente trapassa i cori, e l’ossa,
Cede à suoi strali quanto abbraccia il mondo.

Niet teghen Liefde.

Gheen yser/ ofte stael de Liefd’ en kan beletten
Te schieten ’t gheen hy wil/ gheen helm/ of schilt en baet
Den trotsen oorloghs-man/ dat hij sijn cracht ontgaet.
Al wat op aerden leeft/ dwinght Liefde met sijn wetten.

Amour passe tout.

Ny le fer,ny l’acier, ny leur trempe n’empesche
Au petit Archerot la roideur de son dard,
Qu’il ne passe aisement les cœurs de part en part.
Tout ce qu’au monde vit, faut que cede à sa flesche.

[pb: 23]

.


Back to top ↑

Qui binos insectatur lepores, neutrum capit [13]

[pb: 24]

QUI BINOS INSECTATVR LEPORES, NEVTRV M CAPIT.

[No source given]

Vnum age: nam geminos simul insectatur eodem
Tempore qui lepores, sæpè & vtroque caret.
Cautus amans vnam tantùm venatur amicam;
Nam spem multiuolus ludificatur amor.

Hee that catcheth at much takes hold of litle.

Hee that two hares doth chase gets sildome anie one,
So lykwyse doth hee speed that doth two loues embrace,
For true loue still by kynde flyes from a double face,
Deuyed loue deserues the loyall loue of none.

Chi molto abbraccia, poco stringe.

Chi con leggiero cor duo lepri caccia,
E chi non men leggier serue à due Dame,
Per appagare l’amorose brame,
d’Ambe due perderà l’orme, e la traccia.

Die veel bestaet/ hem veel ontgaet.

Hy die twee hasen iaeght vanght selden een van beyden/
De ghene die ghelijck twee dochters oock bemint/
Hem sitten meest in d’asch tusschen twee stoelen vint.
De liefd’ en recht niet wt/ wanneer hy is gescheyden.

Qui trop embrace, peu estreint.

Qui deux lieures poursuit à mipartie chasse
Fera faute à tous deux, ainsi qui fait l’amour
A deux dames au coup, l’vne, & l’autre à son tour
l’Esconduiront à droit, de tout ce qu’il pourchasse.

[pb: 25]

.


Back to top ↑

Pedetentim [14]

[pb: 26]

PEDETENTIM.

Propert.

Ac veluti primò taurus detrectat aratra,
Pòst venit assueto mollis ad arua iugo:
Sic primo iuuenes trepidant in amore feroces,
Pòst domiti, mites æqua & iniqua ferunt.

By litle and litle.

The ox will not at first endure to beare the yoke,
But trayned is in tyme to bee therewith enured,
So hee lykwyse that will to loue not bee alured,
Must bee content in tyme that loue shall beare the stroke.

Poco à poco.

Il toro da principio il giogo scuote,
Ma lo sopporta al fin con patienza;
Se da principio l’huom fa resistenza,
Al fin l’Amore dominarlo puote.

Allenxkens.

Den stier en wil in ’t eerst het iock gheenssins ghedoghen/
Maer met der tijdt hy hem daer in ghewennen laet:
Een ionghman fier van moedt in ’t eerst’ wel wederstaet/
Maer werdt na Liefdes wil ten laetsten wel gheboghen.

Petit à petit.

Au premier le Taureau le ioug du dur seruage
Secoue, mais en fin au chignon il le prend.
Encor qu’au premier coup tout homme ne se rend,
A la fin par Amour est fleschi son courage.

[pb: 27]

.


Back to top ↑

Ille fuga silvas saltusque peragrat [15]

[pb: 28]

ILLE FVGA SILVAS SALTVSQVE PERAGRAT,FRUSTRA: NAM HÆRET LATERI LETHALIS ARVNDO

Propert.

Quò fugis, ah, demens? nulla est fuga: tu licèt vsque
Ad Tanaim fugias, vsquè sequetur Amor.
Non si Pegaseo vecteris in aëra dorso,
Nec tibi si Persei mouerit ala pedes.

To late to fly.

Tis now in vayn to fly fond louer as thow arte,
It bootes thee not at all to run thow worst not where,
For that which makes thee fly thy self in thee doest beare.
But to fly from thy self surpasseth all thy arte.

Troppo tarda fuga.

Pian piano, ô là? si ratto non fuggire,
Pouer’ amante, ch’hai lo stral nel core
Como pensi fugger’ il Dio d’Amore,
Che teco alberga, e chi ti vuol seguire?

’t Is te spade.

Vergheefs ghy minnaer vlucht in ’t bosch verr’ van de lieden/
Ghy zijt niet wel bedacht/ want niemandt v en iaeght/
’t Gheen ghy t’ontloopen meent/ ghy selue met v draeght.
Zijn seluen niemant kan tot gheender tijt ontvlieden.

c’Est trop tard.

Tout beau, tout bellement, ne suis de telle forte,
Helas, pauure amoureux ayant la flesche au cœur,
Voy d’Amour qui te suit, ou peux tu estre seur?
Car nul ne forte de foy, par tout soymesme il porte.

[pb: 29]

.


Back to top ↑

Res immoderata cupido est [16]

[pb: 30]

RES IMMODERATA CVPIDO EST.

Propert.

Calcat Amor pede mensuram, atque domantia frena, hunc
Nulla lupata modus, lex, retinacla mouent
Errat, qui finem vesani quærit Amoris.
Verus Amor nullum nouit habere modum.

Love is not bee measured.

The measure and the rayn Cupid reiecteth quyte,
For love is measurelesse and doth no rule contayn
To stryue to brydle love is labor spent in vayn.
For each thing measure keeps saue only Cupids might.

Amor non ha misura.

Freni, e misure Amor dissolue, e vieta,
Nessuna legge ò forza à lui contende,
Piu alto vola che non si comprende.
Eccetto in ben’ amar’, in tutto è meta.

Liefd’ is onmatigh.

Cupido maet/ en toom vertreedt met lichte sinnen/
Gheen maet is inde Liefd’/ gheen breydel en belet
Cupido in sijn vlucht/ voor hem en is gheen wet.
In alle dingh is maet/ maer gheenssins in ’t beminnen.

Amour n’a mesure.

Ny mesure, ny frein le Dieu d’Amour n’endure,
Nul lien, nulle loy n’arrestera son vol,
Qu’il n’aille poursuiuant tousiours son desir fol.
Le seul parfait Amour ne sçait point de mesure.

[pb: 31]

.


Back to top ↑

Virtutis radix amor [17]

[pb: 32]

VIRTVTIS RADIX AMOR.

Plato.

Anima immersa corpori, Amoris expergiscitur stimulis: &
hinc primi ad honesta impetus capiuntur.

Cic.

Sine studio & ardore quodam Amoris in vita nihil quidquam
fit egregium.

Loue is the cause of virtue

Moste great and woorthie deeds had neuer bin atchyued,
If in respect of loue that had not bin begunne,
Loues victorie hath made more victories bee wonne,
From loue-bred virtue then thus were they first deryued.

Virtu racide d’Amore

Non fora Hercole illustre che si ammira,
Se d’Amor non sentina il dolce ardore,
A’ virtù non t’arriva senza Amore,
Ne certo dardo al suo bel fin si tira.

Liefde deughts oorsake.

De daden hoogh vermaert der aldervroomste mannen
En waren noyt gheschiet/ dan door te zijn ghewondt
Van Liefdes schichten snel, in hunder herten grondt.
Daer ’t wit des deughts men raeckt/ heeft Liefd’ den boog ghespannen.

Amour source de vertu.

Les grands faicts d’Hercules, que tous le monde admire,
Ne fussent exploitez, s’il n’eut esté nauré,
De la flesche d’Amour: nul dard bien asseuré
Au but de la vertu, sans l’Amour on ne tire.

[pb: 33]

.


Back to top ↑

Conservat cuncta cupido [18]

[pb: 34]
Empedocles.

CONSERVAT CVNCTA CVPIDO.

[No source given]

Ni cælum ac mundi totius machina Amore,
Concordi vnita ac pace ligata forent,
Omnia deficerent vinclis elementa solutis;
Cælum & terræ orbem, cunctaque seruat Amor.

All depends vpon loue.

The litle God of loue transpearseth with his dartes
The heauens and eke the earth in musicall accord,
For without loue it were a chaos of discord,
Thats fastned now in one of well conioyned partes.

Conserua il tutto Amore.

Fanciullo Amore il ciel, l’onde, e la terra
Trapassa con sui dardi, vnisce i cori,
Il mondo fora vn chaos pien d’horrori
Senza Amor, ch’ ogni cosa nutre, e serra.

’t Bestaet al door Liefde.

Cupido ’s hemels loop/ de zee/ en ’t aerdrijck mede
In harmonie houdt/ en hecht met schichten goedt:
’t Waer al maer sonder hem een chaos heel verwoedt.
Den hemel hoogh’ en d’aerd’ hy onderhoudt in vrede.

Amour par tout, Par Amour tout,
tout par Amour, par tout Amour

Ce petit Dieu d’Amour le ciel, la terre, & l’onde
Transperce de ses dards, les joignants d’vn accord:,
Sans l’Amour tout ne fut qu’vn chaos de discord.
Il nourrit & soustient le ciel, & ce bas monde.

[pb: 35]

.


Back to top ↑

Atlante maior [19]

[pb: 36]

ATLATE MAIOR.

[No source given]

Cælum humeris Atlas tulit, Alcidesque vicissim:
At cælum & terram fert simul vnus Amor.
Robur Amoris enim non cedit viribus vllis;
Hercule & Atlante hinc maior habendus Amor.

More strong then Atlas.

Atlas the heauens bore as poets haue vs told,
Whome Hercules did help, for which both are admyred,
But more is Cupids power, where no ayd is requyred,
Which by mayn force of loue doth heauen and earth vphold.

Piu forte d’Atlante.

Sostiene Atlante il Ciel, l’emulo Alcide
Si sforza di portar l’eccelso albergo:
Sol porta Amor sul pargoletto tergo
La terra, e’l ciel, e ogni potenza ancide.

Meer als Atlas.

Den hemel Atlas droegh/ en Hercules met sijn crachten
Ontlaste hem by wijl/ waer door men eert hen tween:
De aerd’ en hemel hoogh Cupido draeght alleen.
De cracht der Liefden is verr’ bouen al te achten.

Plus qu’Atlas.

Atlas soustient le ciel, & Hercules s’efforce
De porter à son tour la demeure des Dieux:
l’Amour soustient tout seul & la terre, & les cieux.
La puissance d’Amour surpasse toute force.

[pb: 37]

.


Back to top ↑

Ero navis amoris, habens te astrum lucidum [20]

[pb: 38]
Mus.

ERO NAVIS AMORIS, HABENS TE ASTRVM LVCIDVM.

[No source given]

Fata regunt homines: blandi iunguntur amantes,
Ipso (quis credat?) conciliante Deo.
Hic facit, vt, veluti magnetem Parrhasis vrsa,
Ducat amatorem dulcis amica suum.

The north-starre of loue.

From supreame power and might almost to euerie one,
Ordayned is a mate of it self proper kynde,
Which as the Adamant atrackts the louers mynde,
What heau’en and loue once doth can bee vndonne by none.

l’Occhio amato è la mia stella.

Il supremo motor quasi prescriue
A tutti vn mezzo che l’amante inuita,
Come il settentrion la calamita;
Non può fuggir’ alcun quelch’l ciel scriue.

Mijn lief is mijn sterre.

Van hoogher handt en maght is meest aen alle lieden
Een gaeyken toegheschickt/ daer ’t hert door werdt verweckt/
Ghelijck den noorderpool den seyl-steen na hem treckt.
Het gheen den hemel voeght moet t’eender tijt gheschieden.

Son oeil mon nord.

Le supreme pouuoir presque à chasque personne
Ordonne sa moitie, qui tire à soy l’amant,
Comme le pol du nord fait la pierre d’aimant,
Nul ne peut euiter ce que le ciel ordonne.

[pb: 39]

.


Back to top ↑

Primos aditus difficiles habet [21]

[pb: 40]

PRIMOS ADITVS DIFFICILES HABET.

Terent.

Quid leporis te vincla tenent? quin pergis, & omnem,
Excuis in primo lumine fando metum?
Scilicet omnis amans, vt primùm cernit amicam,
Præque timore stupet, praeque stupore timet.

Beginings are dificill.

When loue first makes approche accesse to loue to gayn,
Seeking by fute to get his ladies loue and grace,
Feares pulles him back behynd, and shame doth mash his face,
And so twixt hope and feare perplext hee doth remayn.

Ogni principio è duro.

Frena il timor l’Amante al primo arriuo,
Impallidisce innanzi al suo bel sole,
Non sa scuoprirsi, balbe ha le parole,
La speranza, e’l timor fallo si schiuo.

’t Beghinnen valt swaer.

De vrees’ van achter treckt den minnaer in ’t aencomen/
Of als hy eerst sal gaen/ om aen sijn lief sijn smert’
En liefd’ te maken kondt/ of openen sijn hert,
De schaemt en vreese doet d’oprechten minnaer schromen.

l’Entree trouble.

l’Amant tout aussi tost sent son ame eslancée,
Quand au premier abord sa Dame il va parler,
Pour le mal de son coeur à elle declarer.
La vergoigneuse peur luy trouble le pensée.

[pb: 41]

.


Back to top ↑

Medio tutissimus ibis [22]

[pb: 42]

MEDIO TVTISSIMVS IBIS.

Ouid.

Daedalus, en medium tenet, extrema Icarus; ille,
Transuolat, hic mersus nomine signat aquas.
Gaudet Amor medio, nec summa nec infima quaerit;
Si qua voles aptè nubere, nube pari.

Fly in the middest.

See that thy cours bee right with Dedalus addrest,
For if thow fly to high disdayn may thee disgrace,
Or if to low thow fly thow doest thy self debase,
For lyke to loue his lyke befitteth euer best.

Tienti al mezzo.

Di Dedalo, e del figlio habbi lo specchio,
Segui la via di mezzo, affrena il passo,
Tropp’ alto non volar, ne troppo basso,
Il meglio è d’amar sempre il suo parecchio.

Te midden is ’t beste.

In ’t vrijen ’t middel-padt met Dedalus volght wijslick/
Met Icarus te hoogh en vlieght niet onbedacht/
Te leegh oock niet bemint/soo werdy niet veracht,
Te vrijen sijns ghelijck is t’allen tijden prijslick.

Au milieu plus seur.

Le sentier du milieu retien auec Dedale,
Et adresse ton vol ny trop haut, ny trop bas,
Il faut de tout en tout se reigler au compas:
Aussi est le meuilleur aimer partie esgale.

[pb: 43]

.


Back to top ↑

Amor certus in re incerta cernitur [23]

[pb: 44]

AMOR CERTVS IN RE INCERTA CERNITVR.

Ennius.

Nummi vt adulterium exploras priùs indice, quàm sit
Illo opus: haud aliter ritè probandus Amor.
Scilicet vt fuluum spectatur in ignibus aurum:
Tempore sic duro est inspicienda fides.

Loues triall.

As gold is by the fyre and by the fournace tryde,
And thereby rightly known if it bee bad or good,
Hard fortune and destresse do make it vnderstood,
Where true loue doth remayn and fayned loue resyde.

Come l’oro nel foco.

Sù la pietra, e nel foco l’or di proua,
E nel bisogno, come l’or nel foco,
Si dee mostrar leale in ogni loco,
l’Amante; e alhor si vee d’Amor la proua.

Als gout in’t vier.

Ghelijck men door het vier/ en op den toet-steen claerlick
Een gouden penningh proeft/ of die is valsch/ of goedt:
Soo werdt de Liefd’ besocht door noodt/ oft teghen-spoedt.
De noodt maeckt van de Liefd’ de waerheydt openbaerlick.

Comme l’or au feu.

A la touche, & au feu, si l’or est bon, s’espreuue:
Ainsi doibt tout amant monstrer sa loyauté,
Sans tourner son courage en temps d’aduersité.
Car tousiours au besoing se voit d’Amour la preuue.

[pb: 45]

.


Back to top ↑

Quid sentiam ostendere malim quam loqui [24]

[pb: 46]

QVID SENTIAM OSTENDERE MALIM QVAM LOQVI.

Senec.

Transfixum cor Amor clam testificatur amicae:
Nam voce effectus plùs in amore valet.
Irrita verba volant, & ijs falluntur amantes
Saepiùs, at re ipsa ritè probatur Amor.

Demonstration more effectuall then speech.

Loue rather is in deed by demonstration shewn,
Then told with sugred woords whose value is but wynd,
For speech may please the eare, and not disclose the mynd.
But fraudlesse is the loue whereas the harte is known.

l’Effetto piu che’l detto.

E meglio di scuoprir la fiamma atroce
Con l’opra, che col detto vago, e arguto;
Souente il vero Amor si vede muto,
E piu l’effeto serue, che la voce.

’t Is met segghen niet te doen.

Veel lieuer ick mijn sin met toonen wil bewijsen/
Dan segghen met den mondt/ hoe wel veel minnaers sin
Meer op ’t welspreken valt: maer ick seggh’ niet te min
Dat toonen meer in Liefd’ als ’t spreken is te prijsen.

Plustost monstrer que dire.

i’Aime mieux par effect descouurir mon courage,
Que par des mots dorez & vn gentil discours;
Aussi voit on souuent muëts les vrays amours,
Aux quels nous sert l’effect de plus seur tesmoignage.

[pb: 47]

.


Back to top ↑

Habet sua castra cupido [25]

[pb: 48]

HABET SVA CASTRA CVPIDO.

Ouid.

Militæ species Amor est, discedite segnes:
Non sunt haec timidis signa tuenda viris,
Quis nisi vel miles, vel amans, & frigora noctis,
Et denso mistas perferet imbre niues?

No loue without warre.

Loue hath his formed camp, his soldiers louers are,
They keep watch day and night within their court of gard,
The harme of heat or cold they litle do regard,
Gainst enuy they are set to make defensyue warre.

Sempre guareggia Amore.

Ha li suoi campi Amor, sono i soldati
Gl’ Amanti, e fanno guardie notte, e giorno,
Al caldo, al freddo, al muro amato intorno,
E son contra l’Inuidia sempre armati.

Gheen Liefde sonder strijdt.

De Liefd’ een legher heeft/ de minnaers zijn krijghs-knechten:
De hitte van den dagh/ de koude van den nacht
Alleen een minnaer kloeck lijdt/ en een soldaet veracht.
Altijdt de Liefd’ en nijdt malckanderen beuechten.

Nul Amour sans guerre.

Cupidon a son camp, les Amans sons gensd’armes,
l’Amant & le soldat veillent les froides nuits,
At au chaud du soleil à tous maux endurcis:
Contre enuie l’Amour porte tousiours les armes.

[pb: 49]

.


Back to top ↑

Amoris umbra invidia [26]

[pb: 50]

AMORIS VMBRA INVIDIA.

[No source given]

Gestit ouans Amor, & de re sibi plaudit amata;
Nescius inuidiam se, velut vmbra, sequi.
Hoc habet omnis Amor, vt apertum liuor adurat,
Tutus ab inuidia cùm sit opertus Amor.

Enuy is loues shadow.

The more the Sunne shynes cleer the darker shadows bee,
The more loue doth appeer the more is enuy seen,
For enuy hath of loue the shadow euer been,
And loue securest lyes within dark secresie.

Inuidia è ombra d’Amore.

Quanto piu luce il sol, piu appar l’oscuro,
Quanto piu bello sembra Amor, piu versa,
Tosco l’Inuidia, ombra di lui peruersa.
l’Amor ch’è piu secreto è piu securo.

Nijdt Liefdes schaduwe.

Al watter comt in ’t licht dat brenght sijn schaduw’ mede;
Cupido altoos heeft voor schaduwe de nijdt/
Hoe claerder hy hem toont/ hoe min daer van bevrijt.
In ’t duyster en ’t secreet blijft Liefde meest in vrede.

Enuie ombre d’Amour.

Plus clair luit le soleil, plus noir paroit l’ombrage,
Plus d’Amour paroit beau, plus vomit de poison,
La maigre, & noire enuie, (ombre de Cupidon.)
Le secret Amour est plus franc de sa rage.

[pb: 51]

.


Back to top ↑

Virtute duce [27]

[pb: 52]

VIRTVTE DVCE.

[No source given]

Herculis insignis virtus dux praesit Amori;
Hunc ne praecipitem deuius error agat;
Vtque sui capiat felicia praemia voti.
Laus est, cùm virtus dux in Amore praeit.

Loue requyres sinceritie.

Loue in what ere hee doth, doth not diguise his face,
His harte leyes on his toung, vnseen hee neuer goes,
Hee weares no Giges ring, hee is not one of those,
Hee doth vnclose his thoghts, to gayn vnfayned grace.

Sincero.

Non si maschera Amor, ne in fatti, ò in detti,
Non va inuisibil come Gygi fea,
In virtu d’vn anel, che quelli hauea,
Non finge, & e nel cor qual nei concetti.

Deught voor leydts-man.

Den vromen Hercules/ waert als de deught ghepresen.
Moet Liefdes leydts-man zijn/ en stercken sijn ghemoet/
Om cloeck en vast te gaen/ tot het ghewenste goet,
Daer deught de Liefd’ leydt/ oprechte Liefde’ moet wesen.

Vertu pour guide.

Hercul guidant Amour empesche qu’il ne cloche,
Mais qu’il va seurement au chemin de vertu,
Et à celuy d’Honneur, au sentier peu batu.
Vertu guidant Amour le rend franc de reproche.

[pb: 53]

.


Back to top ↑

Inconcussa fide [28]

[pb: 54]

INCONCVSSA FIDE.

Lampson.

Fallere nolle fidem, Gygis licèt annulus adsit,
Sic inconcussa dixeris esse fide.

Cicero.

In Amore nihil fictum, nihil simulatum, & quidquid in eo est,
idem verum & voluntarium est.

Love requyres sinceritie.

Love in what ere hee doth, doth not disquise his face,
His harte lyes on his toung, unseen hee never goes,
Hee weares no Giges ring, hee is not one of those,
Hee doth unclose his thoghts, to gayn unfayned grace

Sincero.

Non si maschera Amor, ne in fatti, ò in detti,
Non va inuisibil come Gygi fea
In virtù d’un’ anel, che quelli hauea,
Non finge, & è nel cor qual nei concetti.

Oprecht.

De Liefd’ in al sijn doen en kan hem gheensins veynsen/
Sijn hert leyt op sijn tongh/ onsichtlick hy noyt ghingh/
Als Gyges/ die sulcks deed’ door cracht van sijnen ringh.
De Liefd’ en laet niet toe te decken de ghepeynsen.

Sincere.

Cupidon est ouuert de fait & de harangue;
Aussi d’vn faux visage il ne cache son coeur,
Comme faisoit Gyges par son anneau trompeur.
Amour feindre ne peut, son coeur est sur sa langue.

[pb: 55]

.


Back to top ↑

Perpolit incultum paullatim tempus amorem [29]

[pb: 56]

PERPOLIT INCVLTVM PAVLLATIM TEMPVS AMOREM.

[No source given]

Vrsa nouum fertur lambendo fingere foetum,
Paullatim & formam, quae decet, ore dare:
Si dominam, vt valdè sit cruda, sit aspera, amator
Blanditijs sensim mollit & obsequio.

Loue is wroght with tyme.

The beare her yong-ones doth to shape by licking bring,
Which at the verie first but lumps of flesh are thoght,
So by kynd louing artes loue is to fassion broght,
How so at first it seem a strange vnformed thing.

Col tempo.

Leccando forma il propiro parto l’orso,
Che da principio brutta massa appare:
Per ben far, ben seruir, e ben parlare
Si forma, e cresce Amor con egual corso.

Met der tijdt.

Door ’t lecken gheeft haer jongh zijn maecksel de beyrinne/
Dat maer is een stuck vleesch in ’t eerst met gheen fatsoen:
Door ’t smeecken vriendelick/ door ’t dienen/ en ’t weldoen
De Liefde wert volmaeckt/ hoe rou oock in ’t beghinne.

Peu à peu.

Ceste masse de chair, que toute ourse faonne,
En le leschant se forme, à son commencement,
Par seruir, par flatter, par complaire en aymant
L’Amour rude à l’abord, à la fin se façonne.

[pb: 57]

.


Back to top ↑

Spes amoris nutrix optima [30]

[pb: 58]
Pindar.

SPES AMORIS NVTRIX OPTIMA.

Spes est quæ foueat, spes est quæ pascat amantem:
Quidlibet hæc perfert leniùs ac leuius,
Susceptumque semel constanter seruat Amorem.
At miser est verè, spe sine quisquis amat.

Hope feedeth.

Hope is the nurs of loue, and yeildeth sweet relief,
Hope ouercomes delayes and easeth lingring smarte,
Hope in the louers brest maintaynes a constant harte,
For hopelesly to love is but a cureles grief.

La speranza nutrisce.

La speme ê del’ Amor l’alma nutrice,
Tien viuo il foco, soffre, non si sdegna,
d’Acquistare, e godere il modo insegna.
Senza speranza amar tropp’ è infelice.

Hope voedt.

Liefds beste voester is de hoop’ tot allen tijden/
De hoop is Liefdes troost/ de hoop verlicht de smert/
De hoop den minnaer maeckt dat hy in Liefd’ volhert.
’t Beminnen sonder hoop is ’t alderswaerste lijden.

Espoir nourrit.

l’Espoir est de l’Amour la nourrice meilleure,
l’Espoir nous entretient, l’espoir nous fait souffrir,
l’Espoir poursuiure fait, iouyr & acquerir.
Aimer sans nul espoir est mourir à toute heure.

[pb: 59]

.


Back to top ↑

Amans quid cupiat scit, quid sapiat, non videt [31]

[pb: 60]

AMANS QVID CVPIAT SCIT, QUID SAPIAT, NON VIDET.

P. Syr.

Caece quid à recto declinas calle Cupido?
Audi, quod Ratio quodque Minerua monet.
Caecus es, & caecos pariter tu reddis amantes,
Qui clausis oculis in sua fata ruunt.

Seneca.

Amare & sapere vix Deo conceditur.

Loue blyndeth.

Loue by his fancies led doth lightly go a syde,
And thogh starck blynd hee bee hee stumbling forward goes,
Because his wysest way hee neither sees nor knowes,
Wisdome to bee in loue is c’n to Goddes denyde.

l’Amor è cieco.

Brancolando Cupido à lento piede,
Per trouar la sua strada, in vn cantone,
Lascia la sapienza, e la ragione.
Esser saggio, & amar non si concede.

Liefde verblint.

Al tastende de Liefd’ met toeghesloten oghen
Treedt matigheyt voorby/ niet siende wat behoort/
Laet wijsheyt aen d’een zijd’/ en blindelingh gaet voort.
Lief-hebben en wijs zijn gheen goden selfs vermoghen.

Amour aueugle.

Cupidon à tastons cherchant d’vn pas penible
Son chemin, la sagesse il laisse à droite main,
Et de l’autre coste de la raison le frein,
Estre sage & aimer mesme aux dieux n’est possible.

[pb: 61]

.


Back to top ↑

Omnis amatorem decuit color [32]

[pb: 62]

OMNIS AMATOREM DECVIT COLOR.

[No source given]

Quod cupis, id cupio; quod spernis, sperno: tuumque,
Velle meum velle est, nolleque nolle meum.
Te propter varios, vt Proteus, induo vultus,
Inque modum chamae, crede, leontis ago.

As loue will.

As the camelion is, so must the louer bee,
And oft his colour change, lyke that whereon hee standes,
His louers will his will, her bidding his commaunds,
And altred from himself right altred as is shee.

Com’ Amor vuole.

Come il cameleonte è variante,
Conforme del’ obietto al varia lume:
Cosi l’amante à voglia del suo Nume
Si dee cangiar, & obedir constante.

Soo Liefde wil.

Een minnaer moet ghelijck een chameleon hem toonen/
Verand’rende coleur na ’t gheen daer hy op staet:
Sijn liefkens wil sijn wil/ haer doen moet zijn sijn daedt/
En van hem selfs vervremt in haer verandert woonen.

Selon que veut Madame.

Comme vn Chamaleon le teint de sa peau change,
Selon l’obiects diuers, paroissant tousiours tel:
Ainsi faut qy’vn amant forçant son naturel,
Au muable vouloir de sa Dame se range.

[pb: 63]

.


Back to top ↑

Nescit amor magnis cedere divitiis [33]

[pb: 64]
Ouid.

NESCIT AMOR MAGNIS CEDERE DIVITIIS.

Nobilium gazas Amor, atque insignia calcat;
Nescit enim priscis cedere imaginibus.
Nobilitas sub Amore iacet: nam rustica Regi,
Regia rurali sæpè puella placet.

Loue excelleth all.

With Cupid is no birth esteem or welth preferd,
A King a shepheards lasse to loue hee maketh seen,
And that a shepheards loue may light vpon a Queen,
Equalitie of state loue litle doth regard.

Amor sopra tutto.

Grandezza, e Nobiltà stima Amor poco;
Di Pastorella vn Rege, ò di Pastore
Vna Reina accenderà nel core.
Ancho à stato ineguale Amor da loco.

Liefde bouen al.

Na afcomst/ staet/ of ghelt/ Cupido niet gaet vraghen/
Hy maeckt wel dat een Prins een herderinn’ besint,
En dat een herder slecht een Koninghinn’ bemint.
Door onghelijcken staet crijght Liefde gheen mishaghen.

Amour sur tout.

La noblesse & l’argent peu par l’Amour s’estime,
Il fait souuent le Roy vne bergere aimer,
Et le simple berger la Royne desirer.
l’Estat bien qu’inegal l’Amour point ne supprime.

[pb: 65]

.


Back to top ↑

Omnis amor surdis auribus esse solet [34]

[pb: 66]

OMNIS AMOR SVRDIS AVRIBVS ESSE SOLET.

Ouid.

Si dominam rumor vel vulgi fabula differt,
Verus amans surdis auribus esse solet.
Omnia dat ventis & nudibus: exsulat omnis
Prorsus ab illius pectore suspicio.

Loue often deaf.

What euer fame brutes foorth which tendeth to disgrace,
Of loues deer prysed loue; hee not endures to heare,
But makes himself bee deaf by stopping either eare,
To shew hee will not giue to ill opinion place.

Spesso è sordo Amore.

Sdegna l’Amante il diuulgato grido,
Sordo non ode quel, ch’ogu’ vno intende,
Ne cieco vede quello che l’offende,
Non hà sospetto alcun, ma sempre è fido.

Liefde vliedt ’t gheclap.

Al ’t ghene dat de Faem verbreydt t’ eeninghen stonden/
Tot schade van een lief/ gheeft Liefde gheen gheloof/
Hy stopt sijn ooren toe/ en maeckt hem-seluen doof.
Het quaedt vermoeden noyt in Liefd’ en is gheuonden.

Amour souuent est sourd.

Peu chaut il aux amnas, si leur vie est tencee,
Par le bruit populaire, ils bouchent de la main
Obstinez leur ouye, à sa trompe d’airain.
Amour n’a nul soupçon, ny arriere-pensée,

[pb: 67]

.


Back to top ↑

Os cordis secreta revelat [35]

[pb: 68]

OS CORDIS SECRETA REVELAT.

Plutarch.

Vbi dolet, ibi manum adhibemus: sic si quid
delectet, ibi linguam.

The mouth is the discouerer of the mynd.

There where the smarte is felt the hand is lightly layd,
And what the harte contaynes that doth the mouth discouer,
Much for to speak of loue doth manifest the louer,
By often speech of loue loue often is betrayd.

La lingua corre doue il dente duole.

Ponsi la man là doue, ò cuoce,
Di quel che s’ama si ragiona ogn’hora;
Parlando assai scuopresi Amor anchora,
Alleggia il cor quelche’ à l’amante noce.

Daer ’t herte vol af is/ spreeckt den mondt af.

Daer ’t seer doet tast men na/ en daer men het voelt smerten/
Ghemeynelick men spreeckt van ’t gheen daer ’t hert na treckt:
Voor ’t spreken van sijn lief wert dickwijls Liefd’ ontdeckt.
Het gheen’ den minnaer schaedt verlicht den grondt sijns herten.

Dont le coeur est plein, la bouche parle.

Ou l’on se sent blessé, la main souuent s’y porte,
De ce qu’on aime fort on en parle tousiours:
Le parler assidu decouure les amours,
Et souuant tout malheur de ceste source forte.

[pb: 69]

.


Back to top ↑

Nocet esse locutum [36]

[pb: 70]

NOCET ESSE LOCVTVM.

[No source given]

Labra premens digitis Amor, interdicit amare,
Hunc, qui rimosum pectus habere volet.

Ouid.

Praecipuè Cytherea iubet sua sacra taceri:
Admoneo, veniat ne quis ad illa loquax.

Loues secresie is in silence.

Both by the peach and goos is silence signifyed
The louer must in loue to silence bee enclynd,
For speaking of his loue bewrayes the louers mynd,
But silence vs’d in loue doth make it vnespyed.

Leale, e secreto.

Del silentio d’Amor quest’ è figura;
Dolce è il silentio, e la sonora voce
Genera inuidia amara, che ci noce.
Chi sa tacer, d’Inuidia non si cura.

In Liefde swijght.

By eenen pers’ of gans bediet men ’t stille-swijghen.
Den minnaer in de Liefd’ ’t veel spreken mijden moet/
’t Veel-segghen meesten-deel de Liefd’ ontdecken doet:
Maer ’t swijghen doet in ’t eynd’ een sek’ren loon verkrijghen.

Loyal & secret.

Par la pesche ou l’oison silence on signifie,
Le taire au fait d’Amour est bien le plus requis;
Le caquet au contraire engendre force ennuis.
Qui se tait en Amour n’est troublé de l’enuie.

[pb: 71]

.


Back to top ↑

Gratum amanti iugum [37]

[pb: 72]

GRATVM AMANTI IVGVM.

Tribul.

Si mihi seruitium video, dominamque paratam,
Iam mihi libertas illa paterna vale.

Propert.

Libertas quoniam nulli iam restat amanti,
Nullus liber erit, si quis amare volet.

For freedome seruitude.

The cap of libertie loue vnder foot doth tread,
And holdeth fast the yoke of thraldome seeming sweet,
The name of beeing free is to no louer meet,
For loue him freely doth to willing bondage lead.

Grato è il giogo d’Amore.

Celpestra Amor la libertà col piede,
Erge di seruitù lo giogo stolto,
Chi serue Amor nomar non si può sciolto,
E pur felice il misero si crede.

Voor vrijheyt ’t iock.

Cupido die vertreedt den hoet des vrijheyts heerlick/
Het iock hy staende houdt van soete slauerny.
Gheen minnaer die bemindt en magh men noemen vry/
Hy is ghewilligh slaef/ sijn dienst acht hy ock eerlick.

Le ioug pour la franchise.

Cupidon le chappeau de liberté supprime,
Et dresse en pied le joug, pour ses serfs assommer:
Celuy qui sert l’Amour, libre on ne peut nommer,
Ores que bien heureux bien souuent il s’estime.

[pb: 73]

.


Back to top ↑

Quo pergis, eodem vergo [38]

[pb: 74]

QVO PERGIS, EODEM VERGO.

[No source given]

Corpus vbi Dominæ est, ibi cor reperitur amantis:
Et licèt absit, eam sperat, anhelat, amat.
Instar solisequi, quocumque ea pergit, eôdem
Dirigit ille oculos, cor animumque suum.

Loues shyning Sunne.

As the flowre heliotrope doth to the Sunnes cours bend,
Right so the louer doth vnto his loue enclyne,
On her is fixt his thoghts, on her hee casts his eyen,
Shee is the shyning Sunne wherto his hart doth wend.

Verso il mio sole.

Segue i raggi del sol questo bel fiore,
Girando sempre; e drizza anchor l’amante
A supi amori il cor, l’occhio, e le piante.
l’Amate è il chiaro sol del’ amatore.

Altijdt na mijn sonne.

Der sonnen blom altijdt draeyt na der sonnen ganghen:
Soo doet een minnaer oock/ die nae zijn Lief hem wendt/
Daer hy sijn hert en gheest/ en sijn ghesicht na sendt;
Om haer altijdt te sien is meest al sijn verlanghen.

Mon oeil vers mon soleil.

La fleur heliotrope en tournant suit la flame
Du tout voyant soleil: ainsi vire tousiours
Son coeur, & son regard l’amant vers ses amours
La Dame est à l’amant le soleil de son ame.

[pb: 75]

.


Back to top ↑

Ad amussim [39]

[pb: 76]

AD AMVSSIM.

[No source given]

Vt perpendiculo cuntos manus ipse labores
Dirigit artificis: sic quoque verus amans.
Verus amans recto numquam de tramite flectet,
A domina pendens totus, & in domina.

Not swaruing from right.

Euen as the plomet doth depend directly down,
The louer must not sway to th’one or th’other syde,
But euer to his loue direct and rightly byde,
For swaying once awry hee loseth his renown.

Ne quà, ne là.

Con misura l’artista opra, & corregge;
l’Amante il ben seruir hà per misura,
Sol la sua Diua d’aggradir procura,
E d’ogni suo volere à se fà legge.

Recht soo ’t behoort.

In ’t water-pas het loot altijdt wel recht moet hanghen:
Een minnaer die oprecht wil zijn/ moet niet bestaen
Te wijcken van sijn lief/ noch hier/ noch daer te gaen.
Want ware Liefde dwaelt niet van de rechte ganghen.

Ny ça, ny là.

Le plomb doibt au niueau tousiours justement pendre:
Ainsi doibt vn amant, sans d’vn point le passer,
Au gré de sa maitresse, en tout se compasser,
Sa seule volonté pour son but faut il prendre.

[pb: 77]

.


Back to top ↑

Plantæ rigatæ magis crescunt [40]

[pb: 78]

PLANTÆ RIGATÆ MAGIS CRESCVNT.

[No source given]

Quod teneris herbis genitabilis aura Fauoni,
Perque æstum irriguæ lenior imber aquae:
Hoc in amore fauor est mutuus: hinc alimenta
Sumit, & ad frugem protinus ille venit.

Loue growes by fauour.

The yong and tender sproutes wee often watred see,
And thereby to grow vp and fragrantly to flowrish,
So fauour donne to loue kynd loue the more doth nowrish
Whereby the frutes of loue at last enioyed bee.

Per fauor cresce.

s’Inaffian l’herbe tenere, el le foglie,
Vanno crescendo, e nasce il frutto, ò il fiore;
Per fauori, e carezze cresce Amore,
Et il frutto de la gioia al fin si coglie.

Gonste sterckt Liefde.

’t Jonck-wassende groen cruydt men dickmaels siet beghieten/
Want het dan beter wast/ en oock te meerder groeyt/
Door der ghelieven gonst de Liefde meerder bloeyt/
En maeckt dat sij daer na der Liefden vrucht ghenieten.

Arrousé i’augmente.

l’On arrouse souuent de l’eau l’herbette tendre,
A fin quelle s’aduance à croistre nuit, & jour:
Par les douces faueurs s’accroist aussi l’Amour,
Qui le fruit à la fin de jouissance engendre.

[pb: 79]

.


Back to top ↑

Amor facit esse disertum [41]

[pb: 80]

AMOR FACIT ESSE DISERTVM.

[No source given]

Mercurij dat Amor virgam subtilis amanti
Auream, & eloquij flumina blanda simul,
Moribus atque illum placituris format amicae.
Cui fauet almus Amor, sponte disertus erit.

Loue is author of eloquence.

Loue doth the louers toung to eloquence dispose,
With sweet conceats of loue his ladies eares to please,
And thereby moue her harte his restlesse care to ease,
For loues inuentions oft great science do disclose.

Il ben parlat’ insegna.

Insegna al’ Amator alta eloquenza,
E soaui concetti Amor sagace,
Da trouar nel amata e gratia, e pace,
Amore è mastro anchora di scienza.

Door Liefde wel bespraeckt.

De Liefd’ vernuftigh gheeft den minnaer het wel-spreken:
Wat woorden schoon gheciert een minnaer niet versint/
Om te verkrijghen ’tgheen’ hy boven al bemint?
Wien Liefde gunstigh is/ en sal gheen spraeck ontbreken.

Amour pere de l’eloquence.

l’Amour donne à l’amant l’enseigne d’eloquence,
l’Apprend les mots dorez, luy monstre la façon
De plaire à sa maistresse, & gaigner son giron.
l’Amour a inu enté mainte belle science.

[pb: 81]

.


Back to top ↑

Amor addocet artes [42]

[pb: 82]

AMOR ADDOCET ARTES.

[No source given]

Ingeniosus Amor varias nos edocet artes;
Rebus nosque habiles omnibus ille facit,
Illius inuento concordant carmina neruis:
Molliaque Alcides pensa trahebat herae.

Loue is the schoolmaster of artes.

Cupid doth teach by note the louer well to sing,
As sometyme Hercules hee learned for to spinne,
All artes almoste that bee did first from loue beginne,
Loue makes the louer apt to euerie kynd of thing.

E maestro dell’ arti.

Insegna Amor la Musica al’ Amante;
Ad Hercole insegnò volger’ il fuso;
Affina i spirti nostri fuor del’ vso,
E rende accorto vn rozzo, & ignorante.

Liefde leert alles.

Cupido op de maet de minnaers wel leert singhen/
En Hercules vermaert hy ’t spinnen leeren kond/
Van alle consten eel Cupido d’oorsaeck vond.
De Liefde maeckt den mensch bequaem tot alle dinghen.

Amour bon maistre.

l’Amour monstre à l’Amant la musique gentile,
Comme il apprint jadis Hercules à filer,
Luy seul sçait par ses arts nostre esprit affiler,
Or que lourd & grossier, & le rendre docile.

[pb: 83]

.


Back to top ↑

Facit occasio furem [43]

[pb: 84]

FACIT OCCASIO FVREM.

Ouid.

Non facilè esuriens posita retinebere mensa,
Et multam saliens incitat vnda sitim.

Occasion causeth theft.

The hungrie having meat can hardly it refrayn,
The thirstie at the well can il forbeare to drink,
The louer with his loue tyme seruing one would think,
For to enioy her loue as litle can abstayn.

Spesso l’ occasion fà l’huomo ladro.

A la viuanda l’affamato corre,
At al’ acque stillanti il sitibondo;
l’Amante à la sua Dea corre giocondo,
Ne lascia al’ occasion tempo interporre.

Oorsaeck doet stelen.

Die honghert by de spijs’ can qualick t’eten laten/
Die by het water dorst/ die wil daer drincken van:
Den minnaer by sijn Lief hem qualick wachten kan
Te blusschen sijnen brandt van Liefde bouen mate.

l’Occasion fait la larron.

l’Estomach affamè n’espargne la viande,
La soif s’accroist à voir la fontaine iaillir:
Qui trouue aupres de luy son coeur, ne peut faillir
De prendre tout son soul de chose si friande.

[pb: 85]

.


Back to top ↑

Dulces amorum insidiæ [44]

[pb: 86]

DVLCES AMORVM INSIDIÆ.

Ludendo capimur, bibimus ridendo venenum,
Atque iocos inter vincula miscet Amor.
Si timeas laqueos, & si te vincula terrent,
Terreat & lusus luctaque; liber eris.

Good earnest hapneth in sporte.

The subtil snares of loue in sporte and vnaware,
As if t’were but in iest do catche the louer fast,
Vnwittingly hee is loues prisner at the last,
Sporte not therefore with loue if thow wilt shun his snare.

Dolci lacci d’Amore, e dolci inganni.

O che secreta è l’arte di Cupido!
Scherzando ne suoi lacci egli ci auenta,
Nel maggior rischio manco ci spauenta.
Fugga chi è saggio questo scherzo infido.

Al spelende.

Van ’t dertel Venus kindt seer soet soo zijn de laghen,
Al lockend’ in den strick brenght hy ons onbedacht,
Gheuanghen werdt men meest/ als men het minst verwacht.
Met Liefde niet en speelt/ wilt ghy sijn iock niet draghen.

En iouant.

He! que de Cupidon secrete est l’embuscade,
En jouant dans ses lacqs il nous sçait arrester,
Plus le peril est grand, moins il nous fait douter.
Celuy qui craint ses traits, fuye tel camerade.

[pb: 87]

.


Back to top ↑

Sæpe obstinatis induit frenos amor [45]

[pb: 88]

SÆPE OBSTINATIS INDVIT FRENOS AMOR.

Senec.

Quid metuis puerile iugum? quid frena recusas?
Tene resistendo vincere posse putas?
Falleris; immiti obluctans pugnabis Amori.
Inijcere inuitis nam solet ille ignum.

Loue parforce.

Cupid doth oft constrayn those of contrarie will,
To bring them vnto loue that to no loue wil bend,
By brydling hee them tames and makes them condescend
Gainst those of greatest force, hee sets his force and skill.

A suo dispetto.

Mette souente Amor ’ vn freno altiero
Al’ huomo piu seluaggio, il rende humile,
Debilitando ogn’ animo virile,
E superbo al superbo, e fiero al fiero.

Teghen wil.

Van Liefde menigh mensch (die niet en wil beminnen)
Gheweldelick betoomt, en voort ghedreuen werdt;
Hem helpt gheen fieren moet, noch groot, of trotsigh hert.
Den strenghen alderstrafst’ beroert hy hert en sinnen.

En despit.

Cupidon bien souuent met les mors en la bouche
A l’homme plus sauuage, & tost domptè le rende,
Felschissant la roideur de son courage grand.
Aux souples il est souple, aux farouches farouche.

[pb: 89]

.


Back to top ↑

Amor odit inertes [46]

[pb: 90]

AMOR ODIT INERTES.

Aspice, ab irato testudo fugatur Amore;
Cunctanti nimiùm quæ pede reptat humi.
Impiger est Amor, & res non in crastina differt.
Nempe in Amore nocet sæpiùs alta mora.

Plaut.

Tardo amante nihil est iniquius.

The slow louer speeds not.

The tortes by the which is signifyed sloth,
Cupid doth from him beat for slothfullness hee hates,
On watchfull speedynes hee diligently waites,
To vse delay in loue the louer must bee loth.

Odiosa pigritia.

Scaccia Amore amator di vigilanza
La testudine lenta, ei mai non dorme,
Sempre trauaglia, segue l’amate orme,
Odia l’otio, e l’inutile tardanza.

Een traghen minnaer bedijdt niet.

De schilt-padt daer men siet de traegheyt me bedieden/
Cupido van hem slaet; gheen traegheyt hy bemint/
Tot wack’re vlijtigheyt is hy altijdt ghesint.
’t Vertoeven in de Liefd’ den minnaer moet ontvlieden.

Tardif amant fascheux.

l’Amour chasse de soy la tardiuité lente,
Que monstre la tortue, il n’est point endormy,
Mais tousiours en besoigne, ainsi que la formy.
Au train d’Amour n’est bon le delay, ny l’attente.

[pb: 91]

.


Back to top ↑

Via nulla est invia amore [47]

[pb: 92]

VIA NVLLA EST INVIA AMORE.

Quæ non tentet Amor perrumpere opaca viarum,
Qui infidi spernit cæca pericla maris?
Pro rate cui pharetra est, pro remo cui leuis arcus;
Vt portum obtineat, quidlibet audet Amor.

Love fyndeth meanes.

Behold how Cupid heer to crosse the sea doth prooue,
His quiver is his bote, his bow hee makes his ore,
His winges serue for his sayles, and so love euermore
Leaves nothing to bee donne to come unto his loue.

Ben sa trouar la strada.

Vedete il Dio d’Amor che solcar’ osa
Il profondo Ocean sul suo turcasso,
l’Arco serue di remo, e non è lasso,
Per veder la sua Dea, tenta ogni cosa.

Liefde vindt middel.

Siet hoe Cupido vaert door baren/ en door stromen/
Sijn koker hem een schip/ sijn boogh een riem verstreckt/
Sijn slueyerken een seyl: als Liefd’ een minnaer weckt
Gheen middel hem ontbreeckt om by sijn Lief te comen.

Amour trouue moyen.

Voycy le Dieu d’Amour, qui hardy passer ose
Les vagues de la mer, flottant sur son carquois,
d’Vne rame luy sert son petit arc Turquois.
l’Amant pour voir sa Dame entreprend toute chose.

[pb: 93]

.


Back to top ↑

Errat, et in nulla sede moratur amor [48]

[pb: 94]
Ouid.

ERRAT, ET IN NVLLA SEDE MORATVR AMOR.

[No source given]

Acer & irrequietus amans animo omnia versat,
Ardet, & haud vllis permanet ille locis.

Plaut.

Súmne ego miser, qui nusquam benè queo quiescere.
Si domi sum, foris est animus: si foris sum, animus domi est:
Ita mihi in pectore atque in corde facit Amor incendium.

Loue hath no rest.

Loue cannot bee in rest in anie seat or place,
He neuer takes repose but daylie doth deuyse,
By pleasing to obtayn grace in his mistris eyes,
With neuer watchfull loue omitts in anie case.

Senza riposo.

Non siede Amor, ma vigilante abbraccia,
Qualunque bella impresa, hà per le mani,
Hor questa, hor quella, e vâ d’hoggi in domani,
Dando al’ albergo del suo ben la caccia.

Gheen blijuende plaetse.

Cupido in gheen stoel/ of plaets en kan gheblijuen/
Hy rust oock nimmermeer/ yet nieus hy haest versint/
Tot dienst/ tot nut/ en lust van haer die hy bemint.
De wack’re Liefd altijdt die moet wat goedts bedrijuen.

Sans reposer.

Le vigilant Amour en siege ne repose
Quelque belle enteprise il a tousiours en main,
Or trouue vne practicque, & vne autre demain,
Pour gaigner le casteau ou son ame est enclose.

[pb: 95]

.


Back to top ↑

Vulnus alit venis, et cæco carpitur igne [49]

[pb: 96]

VVLNVS ALIT VENIS, ET CÆCO CARPITV R IGNE.

Virg.

Exta velut clausis feruor consumit in ollis:
Sic mea consumit viscera cæcus Amor.

Loue inwardly consumeth.

The licor in a pot thogh clos’d away it flyes
Consuming though the fyre that is without it plac’d,
So doth the louers harte within him wear and waste,
By those bright radiant beames of his faire mistris eyes.

Ardo di fuori, e dentro mi consumo.

Chiuso il liquor nel vaso si consuma,
Quantunque il foco sol di fuori il tocchi:
I radianti rai di duo bei occhi
Consumano l’amante che s’alluma.

Van binnen verteer’ ick.

In een ghesloten pot/al comt het vier van buyten/
Sijn sap/ en vochtigheyt van binnen wel versiet:
In ’s minnaers lijf sijn hert verteert/ en gaet te niet/
Door stralen van sijn Lief/ die wt haer ooghen spruyten.

Au dedans ie me consume.

La liqueur dans vn pot bien fermé se consume,
Or que le feu cuisant n’arde que par dehors:
Les beaux yeux de la Dame outrepassans les corps
Font fondre par dedans nos coeurs en amertume.

[pb: 97]

.


Back to top ↑

Festina lente [50]

[pb: 98]

FESTINA LENTE.

[No source given]

Exemplo aßidui tibi testudo laboris,
Quae leporem vicit, semper eundo, vagum.
Semper amans amat, & tandem potietur amata:
Non benè amat, quisque non amat aßiduè.

Perseuerance winneth.

The hare and tortes layd a wager of their speed,
Who first of both should come vnto a place they ment,
The hare ran oft & rested, the tortes alwayes went,
The tortes wan, and so the louer must proceed.

Chi la dura, la vince.

La testudine vinse vna scommessa,
Nel corso al lepro, giunse vigilante
Al segno, e’l lepro ritardò le piante.
Tal vn gode d’Amor che mai non cessa.

Volherden verwint.

De schilt-padt ’t wedtspel wan, dat sy veel eer cloeckdadigh
Sou comen dan den haes tot sek’re plaets: met vlijt
De schilt-padt altijt ghingh/ den haes’ hiel op somtijdt.
De iagher vanght het wilt/ die welcke loopt ghestadich.

Continuer fait gaigner.

La tortue gageant de gaigner la vistesse
Du lieure, pas à pas a la deuant gaigné,
Marchant tousiours auant; le lieure a seiourné,
Celuy gaigne en l’Amour, qui le poursuit sans cesse.

[pb: 99]

.


Back to top ↑

Amor timere neminem verus potest [51]

[pb: 100]
Senec.

AMOR TIMERE NEMINEM VERVS POTEST.

Aduersus pedibus premit, ecce, Cupido timorem.
Non trepidat duras res animosus amans,
Cui locuples satis est audacia testis amoris.
Degeneres animos arguit vsque timor.

Loue hath no feare.

The hare denoting feare, loue treadeth down wee see,
For his cowragious mynd may not thereby bee moued,
Hee shewes vnto his loue how well shee is beloued,
And lets his fearlesse mynd thereof the vvitnesse bee.

Amore non hà timore.

Calca Amor coraggioso ogni timore,
Ben risoluto amante non pauenta,
Più caldo al maggior rischio si presenta.
Certo segno è l’ardir di grand’ Amore.

Liefde en vreest niet.

De Liefd’ vertreedt de vrees’, gheen sorghe doet hem beven/
Een minnaers cloeck ghemoet sich voor gheen angst versaeght/
Sijn onbevreestheyt toont/ hoe seer hy Liefde draeght.
Cloeckhertigheyt die kan van Liefd’ ghetuygenis’ gheuen.

Amour n’a peur

l’Amour foule du pied la peur chasse-courage,
l’Amant bien resolu ne craint point la terreur,
Si le peril est grand, plus grand est son ardeur.
Hardiesse nous rend d’Amour vray tesmoignage

[pb: 101]

.


Back to top ↑

Brevis et damnosa voluptas [52]

[pb: 102]

BREVIS ET DAMNOSA VOLVPTAS.

[No source given]

Lumina delectant culices, perimuntaque petita;
Sic nobis spes est optima caussa mali.
Qui circumuolitat deceptus Amoris ad ignis,
Numquid naturam papilionis habet?

For one pleasure a thowsand paynes.

Euen as the moth vvith ioy about the candle flyes,
But by the flame is burnt if hee therein do light,
So at the fyre of loue the louer takes delight,
But buyes his pleasure deer vvhen in the flame hee dyes.

Breue gioia.

Qual la farfalla al lume lieta muore
Spinta da lo splendor, tale l’amante,
Dai raggi spinto di beltà prestante,
A’ gl’occhi muor d’adamantino cuore.

Voor een vreught duysent pijnen.

Ghelijck de motte vlieght na ’t licht met groot verblijden
Tot dat sij haer verbrant: den minnaer in het vier
Van Liefde heeft sijn lust/maer moet ’t becoopen dier.
Seer dickmaels om een vreught moet hy veel smerte lijden.

Pour vn plaisir mille douleurs.

Comme le papillon aux rais d’vne chandelle
s’Esgayant perd la vie: ainsi le fol amant,
s’Approchant de trop pres, perd vie & sentiment,
Foudroyé par les yeux de sa Dame cruelle.

[pb: 103]

.


Back to top ↑

Amor facilius excluditur, quam expellitur [53]

[pb: 104]

AMOR FACILIVS EXCLVDITVR, QVAM EXPELLITVR.

Senec.

Principijs obsta, serò medicina paratur,
Cùm mala per longas inualuêre moras.

Senec.

Quisquis in primo obstitit
Depulitaque Amorem, tutus ac victor fuit.

Loue is resisted at first or neuer.

Whoso vvil shun to loue and liue at freedomes rate,
Must shut loue out of dores in anie manner vvise,
For if hee once get in then canst thovv not deuise,
To get him to be gon because it is to late.

Resisti al principio.

Al’ sciolto viuer’ vuoi, chiudi la porta
Al’ amoroso ardor, crudele, e prauo,
s’Entra in tua casa, ti farà suo schiauo,
Remedio tardo poca aita apporta.

In ’t beghin/ of nimmermeer.

Die Liefde wil ontgaen/ die moet hem buyten sluyten/
Of op den dorpel eerst wech-stooten; want als hy
In huys ghedrongen is/ soo maeckt hy v onvry.
Als ’t is te spaey/ en helpt den siecken cruyt noch spruyten.

Resister à l’aborder.

Si tu veux viure franc, ferme à l’Amour la porte,
Iamais ne donne acces à son ardant tison,
Esclaue il te fera, s’il entre en ta maison.
Le remede tardif peu de secours apporte.

[pb: 105]

.


Back to top ↑

Audaces fortuna iuvat [54]

[pb: 106]

AVDACES FORTVNA IVVAT.

Virg.

Pellenti inuidiam sors auxiliatur Amori:
Audenti rerum nam alea fausta cadit.

Propert.

Quòd si deficiant vires, audacia certè,
Laus erit, in magnis & voluisse sat est.

Ouid.

Audendum est fortes audiuuat ipsa Venus.

Fortune aydeth the audatious.

Fortune the louer aydes in combat hee is in,
When valiantly he fights with enuy and with shame,
And shewes hee not deserues a coward louers name,
Faint louers merit not faire ladies for to winne.

Gli audaci la fortuna aiuta.

Gl’ arditi la fortuna fauorisce,
E più l’ Amor, che intrepido combbate,
La vergogna, e l’Invidia Amor’ abbatte:
Vn codardo amator mai non gioisce.

’t Gheluckt den stouten.

Fortuyn den stouten helpt/ bysonder de ghetrouwe
En onversaeghde Liefd’/ de welcke haet en nijt
En schaemt’ onnoodigh ooch veriaeght tot allen tijdt.
Een bloo hert nimmermeer beminde schoone vrouwe.

Fortune aide aux hardis.

Fortune aide aux hardis, elle tient compagnie,
Sur tous au braue Amour, qui courageux abat
La vergoigne inutile & l’enuie au combat.
Iamais poitron amant n’emporta belle amie.

[pb: 107]

.


Back to top ↑

Finis coronat opus [55]

[pb: 108]

FINIS CORONAT OPVS.

[No source given]

Ni ratis optatum varijs iactata procellis
Obtineat portum, tum perijße puta.
Futilis est diuturnus amor, ni in sine triumphet;
Nam benè coepit opus, qui benè finit opus.

VVhere the end is good all is good.

The ship toste by the waues doth to no purpose saile,
Vnlesse the porte shee gayn whereto her course doth tend,
Right so th’euent of loue appeereth in the end,
For losse it is to loue and neuer to preuaile.

Il fine corona l’opere.

Inutile è la naue, che in mar vaga
Senza prender giamai l’amato porto:
Impiagato d’Amor quel cor’ è à torto,
Che con vano sperar mai non s’appaga.

Het eynd’ goedt al goedt.

Een schip en recht niet wt langh van de zee ghedreuen/
’t En sy ’t de haven wint/ die altyt wert begheert:
Vergheefs ist ’t langh gheurijt/ soo men niet triompheert:
En by sijn lief met vreught in rust hem magh begheuen.

Bonne issue soulage.

Inutile est la nef, qui par la mer pourmeine,
Sans iamias mouiller ancre au haure desiré:
Inutile est au coeur le trait d’Amour tiré
Qui sans donner au blanc tousiours le tient en peine.

[pb: 109]

.


Back to top ↑

Celerem oportet esse amatoris manum [56]

[pb: 110]

CELEREM OPORTET ESSE AMATORIS MANVM.

Plaut.

Quam tibi sors vltrò, aut occasio donat amicam,
Ne spernas, celeri sed cape dona manu.

Bold and redie.

A swift and redie hand belongeth to a louer,
To take hold where hee sees aduantage to bee sought,
That no occasion chance to slip away vncaught,
Because if hee it lose, hee can it not recouer.

Ardito, e presto.

Porta alata la destra Amor’ alato,
Per volar ratto, il forte braccio stende,
Pochi lascia fuggir, molti ne prende.
Accorto, e presto sia l’innamorato.

Stout en vlijtigh.

Een minnaer hebben moet een wack’re handt seer vaerdigh/
Om wel te grijpen aen daer hy sijn voordeel siet/
Dat gheen ghelegentheyt noch middel hem ontvliet.
Seer vry zijn wel betaemt alst wel gheschiet en aerdigh.

Hardy & prompt.

Amour a l’vne main d’aislerons empennée,
Pour vistement au poil l’occasion happer,
Sans qu’aucune il se laisse hors des mains eschapper.
En Amour vaut le plus du temps la fille aisnée.

[pb: 111]

.


Back to top ↑

Celari vult sua furta venus [57]

[pb: 112]

CELARI VVLT SVA FVRTA VENVS.

Tibull.

En, ego cum tenebris tota vagor anxius vrbe,
Securum in tenebris me facit esse Venus.

Loue lyketh darknes.

To vse loue in the light that Cupid lyketh not,
But in some secret place, or where no light is left,
That there vnseen hee may comitt dame venus theft,
As if bread sauor’d best that were by stealing got.

Ama la notte Amore.

Cupido ama l’horror di grotta oscura,
Per goder à suo modo il suo diletto,
E gustar’ il venereo dolce affetto.
Da più gusto il boccon quando si fura.

Ghestolen brockskens smaken wel.

In ’t duyster/ en al stil/ of in een plaets verholen
Wil Venus dieuery minnelick zijn volbraght/
’t Zy yewers buyten ’s weeghs/ of in de donck’re nacht.
Haer brockskens smaken soetst’/ wanneer sy zijn ghestolen.

Amour aime la nuit.

Amour aime l’obscur d’vne grotte inombrée
Pour iouir à souhait de ses plaisirs menus,
Et gouster la mercy de sa mere Venus.
Mieux nous gouste v n morceau à la desrobée.

[pb: 113]

.


Back to top ↑

Amor addit inertibus alas [58]

[pb: 114]

AMOR ADDIT INERTIBVS ALAS.

Nemo adeò est stupidæ, natura, mentis asellus,
Cui cor & ingenium haud indere possit Amor.
Pegaseas pecori Arcadico ille accomodat alas:
Mopsum habetem in blandum format & arte procum.

Loue altreth nature.

Thear’s not so dul an asse but Cupid hath the power,
Through loue to whet his wittes, and mend his doltish mynd,
The flow hee maketh quick, hee often altreth kynd,
Hee giueth manie gifts, but mixeth sweet with sowre.

Amore fa gl’asini leoni.

Nessuno è si grand’ asino, ò si grosso,
A cui non possa Amor’ impennar l’ali.
Gl’ignoranti rende egli â i saggi eguali.
Peruiene à porto chi da Amore è mosso.

Liefde verandert nature.

Niemant en is soo plompen esel van naturen/
De Liefd’ hem maken kan vernuftigh/ wijs/ beleeft/
De traghe maeckt hy rasch/ en snelle vleughels gheeft.
Cupido gheeft veel goets/ maer meest doet hy ’t besuren.

Amour change nature.

Il n’y a parmy nous de chair masse si lourde,
A qui ne puisse Amour ses aislerons donner,
Il peut aux grands esprits l’asne paragonner,
Et au plus gros rustau esueiller l’ame gourde.

[pb: 115]

.


Back to top ↑

Fortior est agitatus amor [59]

[pb: 116]

FORTIOR EST AGITATVS AMOR.

Senec.

Non est arbor fortis, nisi in quam ventus frequens
incursat: ipsa enim vexatione constringitur, & radi-
ces certiùs figit.

Strengthened by trauaile

Eu’n as the stately oke whome forcefull wyndes do moue,
Doth fasten more his root the more the tempest blowes,
Against disastres loue in firmnes greater growes,
And makes each aduers chance a witnes of his loue.

Tanto più fermo, quanto più scosso.

l’Arbor da venti scossa e da tempesta
Più s’interna, e resiste ad ogni assalto,
Contr’ogni disfauor qual fermo smalto
Si mostra il vero amante, e immobil resta.

Door quellinghe stercker.

Gheen boom staet vast gheplant/ dan die van stercke winden
Seer dickmaels is bestormt: gheen Liefd’ is kloeck van moedt/
Dan die wel heeft ghedaen sijn proef door tegenspoedt.
Hoe vast de Liefde staet men in den noodt sal vinden.

Par trauail plus fort.

Les chesne s’affermit secoué par l’orage:
Ainsi le vray Amour s’enroidit aux assauts
Des tristes desfaueurs, ferme contre tous maux,
Qui luy seruent en fin d’vn loyal tesmoignage.

[pb: 117]

.


Back to top ↑

Concrescit amor motu [60]

[pb: 118]

CONCRESCIT AMOR MOTV.

Plutarch.

Quemadmodùm lac coagulo concrescit: sic
amantes vnum fiunt Amore.

Mouing maketh vniting.

The milk beeing mou ed long his nature seemes to leaue,
And in another kynd is vnto vnion broght,
Right so two louers myndes may not in one bee wroght,
Before the louer first repulses do receaue.

s’Vnisce Amor col moto.

Come s’vnisce il latte ben battuto,
E il denso suo liquor diuien migliore:
Cosi si giunge col suo oggetto Amore,
Dopo vn lungo penar, dopo il rifiuto.

’t Beroeren vereenight.

’t Ghestadigh roeren doet het melck te samen loopen/
En werden vast in een: des Liefd’s beweghingh’ doet
Twee lieuen werden een van hert/ en van ghemoedt.
Dat eenmael Liefde voeght seer qualick ist t’ontknoopen.

Esmouuoir fait vnir.

Oncq ne se peut beurer du laict la cresme douce,
Que par le poussement d’vn bras continuel:
Iamais ne se peut ioindre vn amour mutuel,
Deuant que de souffrir maint affront de repousse.

[pb: 119]

.


Back to top ↑

Iuvat indulgere dolori [61]

[pb: 120]

IVVAT INDVLGERE DOLORI.

Propert.

En, medicam auersatur opem, en, Podaleiria spernit
Pocula, quae ratio porrigit, aeger amans,
Omnes humanos sanat medicina dolores,
Solus Amor morbi non amat artificem.

Loue refuseth help.

Loue lying sick in bed reiecteth phisiks skill,
The cause of all his grief it grieues him to remoue,
Hee knowes loue woorks his grief, yet will not leaue to loue,
No reason nor no herb can then recure his ill.

Gode del suo male.

Il medico al bisogno si ritroua:
l’Amante infermo la ragion rifiuta,
Per dar rimedio al’ aspra sua feruta,
Nessun’ herba, o ragion’ al Amor gioua.

Liefde ontseyt hulpe.

Den medecijn behoort men om den noodt te eeren/
En ouer ons behoort de reden hebben maght;
Cupido die seyt neen/ verstoot sulcks/ en veracht/
Gheen cruydt of reden kan sijn quael remedieren.

Mal d’Amour incurable.

Le mal d’Amour reiette & cassie & breuuage,
Aussi sons sens troublé repousse la raison,
Autre chose il luy faut pour à sa guerison.
Ny herbe, ny raison le mal d’Amour soulage.

[pb: 121]

.


Back to top ↑

In tenebris sine te [62]

[pb: 122]

IN TENEBRIS SINE TE.

[No source given]

Cùm te non video, mea lux, vel nigra videntur
Lilia, & haud lucent lucida signa poli,
Luridus & solis mihi, crede, est aureus orbis:
Ipsi etiam melli fellis amaror inest.

Absence killeth.

Not to enioy the sight of my faire ladies face,
Makes nothing vnto mee to yeeld his true delight,
The lillie seemeth black, the Sunne to lack his light,
Through absence of my loue thus altred is the case.

La gioia m’annoia.

Priuo di voi cor mio, hò guerra in pace,
Mi sembran neri i gigli, oscuro il sole,
E putenti le rose, e le viole.
Per l’absenza al’ Amante il tutto spiace.

Het af zijn doodt my.

’t Is al niet sonder v/ ’t is al-te-mael t’ondeghen:
De lelien zijn swert/ en duyster ’s hemels licht
Als ick v niet meer sie/ o son van mijn gesicht.
d’Absency van een lief maeckt alle dinghen teghen.

l’Absence tue

Sans vous tout m’est fascheux & rien ne me peut plaire.
Les lis me semblent noirs, & obscur le soleil:
Quand plus ie ne vous vois, ô clarté de mon oeil.
Par l’absence à l’amant toute chose est contraire.

[pb: 123]

.


Back to top ↑

Est miser omnis amans [63]

[pb: 124]

EST MISER OMNIS AMANS.

Tibull.

Acer Amor fractas vtinam tua tela sagittas,
Scilicet exstinctas aspiciamque faces.
Tu miserum torques; tu me mihi dira precari
Cogis, & infanda mente nefanda loqui.

Loues miserie.

Loue liues in miserie and often doth sustayn,
The harmes of heat and cold, and therefore doth desyre,
That Cupids bow were broke and quenched were his fyre,
All louers or the moste of miserie complayn.

Miseria d’Amore.

Miser’ è ben l’amante, il cui desire
Nessuna cosa alleggia; state, e verno
Viue come sepolto in vn’ Inferno,
E sempre mai si duol del suo martire.

Alle minnaers ellendigh.

Den armen minnaer is ellendigh door ’t verdraghen
Van hitte/ sneeu/ en windt/ seer menighmael wenscht hy
Dat Liefdes toorts gheblust/ en boogh ghebroken zy.
Al de ghelieuen meest seer iammerlicken claghen.

Tous amans miserables.

Miserable est l’amant, fort souuent il desire,
Endurant chaud & froid, de veoir de Cupidon
l’Arc rompu, & estaint son feu, & son brandon.
Les amans presque tous se plaignent du martire.

[pb: 125]

.


Back to top ↑

Amans secundum tempus [64]

[pb: 126]

AMANS SECVNDVM TEMPVS.

Plutarch.

Speculum, vt leuis amans, quidquid obijcitur recipit.

[No source given]

Perdit vt obiecto speculum pereunte figuras,
Atque alias alio mox veniente capit:
Sic etiam inconstans mutatis, credite, terris,
Quantum oculis, animo tam procul ibit Amor.

Out of sight out of mynde.

The glasse doth shew the face whyle thereon one doth look,
But gon, it doth another in lyke manner shew,
Once beeing turn’d away forgotten is the view,
So absence hath bin cause the louer loue forsook.

Lunge da gl’occhi, lunge dal core.

Ne lo specchio l’imagine apparisce,
Ma se s’aretra, in vn momento sgombra:
Cosi l’Amante mobile com’ ombra
Si cangia, col partir l’Amor suanisce.

Wt d’ooghen, uyt ’t herte.

Een spieghel ons vertoont/ tot dat wy ons verliesen/
Soo daer een ander comt/ sal sulcks hem oock geschien:
Soo langh is menigh lief/ als hem liefs ooghen sien.
d’Absency menigh doet een ander lief verkiesen.

Loing des yeux, loing du coeur.

Au miroir apparoist tour à tour toute troigne,
Mais en se reculant soudain s’esuanouit:
Aussi vn coeur muable au change s’esiouit,
Et son amant oublie, aissi tost qu’il s’esloigne.

[pb: 127]

.


Back to top ↑

Auro conciliatur amor [65]

[pb: 128]

AURO CONCILIATVR AMOR.

Ouid.

Cur Amor (heu) donis nunc illaquearis & auro?,
Qui dum simplicitas illa paterna fuit,
Ex mero amore soles facilem aspirare fauorem:
Nunc iacet (ah) virtus; in pretio at pretium est.

Loue bought and sold.

Loue iustly may complayn, and great abuse relate,
In seeing loue to bee somtymes for treasure sold,
As thogh high prysed loue were no more woorth then gold,
And marchants might it sell at ordinarie rate.

A Donna dona.

Gia si solea trouar per cortesia
Gratia, e fauor’ amando, hor’ al rouerso,
Nulla può la virtù, sol l’or peruerso
Al tuo disegno t’aprirà la via.

Zydy hoer/ of dief/ hebdy ghelt/ ick heb v lief.

Eylaes wat sie ick hier/’t is seker te beclaghen/
Dat ghy Cupido fier door ghiften werdt beweeght/
Die maer door liefd’ alleen v ionst te gheuen pleeght.
Na ghelt/ meer als na deught/ men meest al nu gaet vraghen.

Amour fait mout, argent fait tout.

En Amour on souloit par courtoisie acquerre
La faueur meritèe: au rebours maintenant
Le vertu n’y vaut rien, mais bien l’argent contant.
Le cœr, l’huis, & le fein à l’argent se desserre.

[pb: 129]

.


Back to top ↑

Anteit venatio captum [66]

[pb: 130]

ANTEIT VENATIO CAPTUM.

[No source given]

Venator saltus atque inuia lustna pererrat,
Sectaturque vagas per iuga summa feras:
Ne cessator eris qui amas; venêre necesse est.
Non petet ipsa tuum praeda cupita sinum.

Pindar.

Si verò aliqua est inter homines felicitas, ea non
sine labore existit.

The chasing goeth before the taking.

Before the deer bee caught it first must hunted bee,
The Ladie eke pursu’d before shee bee obtaynd,
Payn makes the greater woorth of oughts thats thereby gaynd,
For nothing easly goo wee do esteemed see.

Nulla senza fatica.

Si segue il ceruo al monte, en nell’ asprezza,
Cosi la Dama anchora si procaccia,
Folle chi pensa ch’ ella dia la caccia.
Quel che presto s’occien, presto si sprezza.

Jaghen voor ’t vanghen.

Eer t’ hert men vanghen kan/ de Liefde moet eerst iaghen,
Met houden van ghesmeeck/ van eer’ en dienst beleeft/
Hoe ’t meerder moeyten kost/ hoe men ’t veel lieuer heeft.
In ’t gheen men lichtlick vanght/ men lichtlick heeft mishaghen.

Chasser auant la prinse.

Il faut courir le cerf, par monts, vaux, par campaignes,
La Dame aussi se veut par grand pourchas matter,
n’Attens qu’elle se vienne entre tes bras jetter,
Ce que sans peine on prend, bien tost on le desdaigne.

[pb: 131]

.


Back to top ↑

Litteris absentes videmus [67]

[pb: 132]

LITTERIS ABSENTES VIDEMVS.

Cic.

Viuis in extremis ignoti partibus orbis,
Et procul ex oculis dulcis amica meis.
At te preasentem, absentem licèt, esse putabo,
Si mihi sit verbis charta notata tuis.

Seneca.

Si imagines amantibus, etiam absentium, iucundæ sunt, quòd
memoriam renouent, & desiderium absentiae falso atque inani so-
latio leuent: quantò iucundiores sunt litterae, quae vera amantis
vestigia, veras notas afferunt.

Loues ioy is reuyued by letters.

When loue impatient growes through absence & delay,
And with his loue to bee no remedie can fynd,
Loue letters come to him & tell his louers mynd,
Whereby his ioy is kept from dying and decay.

Congiunto sempre.

Per lunga absenza Amore impatiente
Il modo ritrouo da giunger l’alme,
Benche sian sparte le corporee salme.
l’Amor lontan per lettere è presente.

Door brieuen vreught.

Door middel van ’t gheschrift en soete minne-brieven,
Hoe verre buyten ’s lants/ men siet en spreeckt sijn lief.
Cupido ’t schrijven vant alleen om ’s liefs gherief,
Een minnelicken brief sterckt ’t herte der ghelieuen.

La lettre parle.

l’Amour impatient de toute longue absence,
Inuenta le moyen pour se joindre d’esprit,
Ores qu’absent de corps, par vn papier escrit,
Auquel il peint le mal, qui sa poitrine eslance.

[pb: 133]

.


Back to top ↑

Flammescit uterque [68]

[pb: 134]

FLAMMESCIT VTERQVE.

Lucret.

Exprimitur validis extritus viribus ignis,
Et micat interdum flammai feruidus ardor,
Mutua dum inter se rami stirpesque teruntur.

Loue enkindleth loue.

A kynd of wood there is, that rubbed with thesame,
Doth first encrease in heat and lastly come on fyre,
So do two lovers eyes encrease their hot desyre,
When loues augmented force doth both their hartes enflame.

Cosi s’infiamma.

Duo legni insieme scoßi à poco à poco
Dan fiamma ardente: arde non men l’Amante,
Che palpa, ò scontra vna beltà prestante,
E si sente nel core vn viuo foco.

d’Een d’ander ontsteeckt.

Een seker hout ontsteekct door ’t wrijven aen malckander/
En het beweghen sterck de vlam uytcomen doet:
Cupido mede voeght wel twee gheliefkens soet/
Dat ick de rest daer van bedencken laet een ander.

Le chocq enflamme.

Le bois entrefrotté jette vne druë flame.
l’Homme pareillement, qui du front & des yeux
Vne beauté rencontre, en ce chocq doucereux,
Sent embraser bien tost vn feu dedans son ame.

[pb: 135]

.


Back to top ↑

Agitata revivo [69]

[pb: 136]

AGITATA REVIVO.

Ouid.

Vt paenè exstinctum cinerem si sulphure tangas,
Viuet, & ex minimo maximus ignis erit:
Sic nisi vitâris, quidquid reuocabit amorem
Flamme redardescet, quae modò nulla fuit.

Lost loues speedie recouerie.

The candle thats blown out, may bee blown in agayn,
If straigh-wayes it bee donne, whyle fyre doth yet endure,
So loue by chance put out, loue may perchance recure,
But it must bee in tyme, els blowing is in vayn.

Chi vi torna, si raccende.

Presto s’accende la candela spenta,
Se’l lusignuolo anch’ arde: Amor’ anchora
Con poca cosa accende,& innamora.
Ben fugge il mal chi la cagion pauenta.

In leeghen poel ist haest ghereghent.

De keersse wtgheblust men wel opblaest somtijden/
Soo noch het lemet vonckt: de Liefd’ oock eens vergaen
Werdt door een middel cleyn wel weer ghesteken aen.
Wie blijuen wil gherust moet Liefdes oorsaeck mijden.

Prest au retour.

Comme on peut r’allumer subit vne chandelle,
Quand la mesche ard encor d’vn petit souffle: ainsi
De l’Amour presque estaint on voit le doux souci
Desrechef s’embraser de la moindre estincelle.

[pb: 137]

.


Back to top ↑

Quis enim securus amavit? [70]

[pb: 138]

QVIS ENIM SECVRVS AMAVIT?

Plutarch.

Vt flamma nec premi potest, nec quiescere: sic leuis
atque inquietus semper amantis est animus.

Loue lacketh quietnes.

The flickering flame of fyre may not bee holden fast,
Bit too and fro it fleets & neuer can be stayd,
So doth the louers mynd through loues distraction strayd,
As both in wish and wil resolued not to last.

Non quieta mai.

Non si puote arrestar la fiamma viua
Ne il core d’vn’ amante, che viuace
Forma mille pensier, non hà mai pace
Ne la mente ansiosa, e fuggitiua.

Sonder rust.

De vlam men niet en kan gheuatten/ noch ghestillen:
Noch oock des minnaers gheest/ noch sijn onrustigh hert/
’t Welck altijdt hier of daer in ’t wilt ghedreven werdt.
Den minnaer duysent-mael verandert in het willen.

l’Amour n’est coy.

On ne peut arrester la petillante flame,
Ny l’esprit d’vn amant, il n’a jamais repos,
Ains vagabond tousiours s’esgare à tous propos,
Et de pensers diuers vireuolte son ame.

[pb: 139]

.


Back to top ↑

Amoris iusiurandum poenam non habet [71]

[pb: 140]
Callimach.

AMORIS IVSIVRANDVM POENAM NON HABET.

[No source given]

Nulla fides inerit: periuria ridet amantum
Iuppiter, & ventis irrita ferre iubet.

Tibull.

Gratia magna Ioui: vetuit pater ipse valere,
Iurasset cupidè quidquid ineptus Amor.

Loue excused from periurie.

The louer freedome hath to take a louers oth,
Whith if it proue vntrue hee is to bee excused,
For venus doth dispence in louers othes abused,
And loue no fault comitts in swearing more then troth.

Giuramento sparso al vento.

Se ben l’amante assai promette, e giura,
Non si da pena à le sue voci infide,
Anzi Venere, e Giou e se ne ride.
l’Amoroso spergiuro non si cura.

De Liefde kan niet verbeuren.

Den minnaer onbevreest den hooghsten eedt magh sweren/
Door gheen besette straf sijn valscheyt loon verwacht;
Want Venus sijnen eedt met Jupiter belacht.
Den minnaer is veel eer als andre t’excuseren.

Amour ne peut mal faire

In ne faut jamais croire au serment qu’Amour iure,
Car il tasche arriu er au but ou il pretend,
Par tout moyen possible; & chastoy il n’attend.
Les dieux facilement pardonnent son pariure.

[pb: 141]

.


Back to top ↑

Post nubila phœbus [72]

[pb: 142]

POST NVBILA PHŒBUS.

[No source given]

Post Boream Zephyrus, surgit post nubila Phœbus;
Cùm desævit hiems, tum aequora strata iacent:
Non prius, inuideæ quàm cesset sæva procella
Fortunæque atrox turbo, quiescet amans.

After a tempest a calme.

The sea is neuer still but when the wynd appeaseth,
Right so the louers mynd is neuer in repose,
Till fortunes rage bee donne, & enuie force doth lose,
The cause of ill remou’d, the ill soon after ceaseth.

Dopo la tempesta bonaccia.

Mentre che spira il vento, non è calma,
E mentre inuidia versa il suo veleno
Di verace amator nel caldo seno,
Di tosco infetta non riposa l’alma.

Na storm stilte.

De zee en is niet stil/ dan door de rust der winden:
Den minnaer heeft gheen rust/ dan als hy is bevrijdt
Van ’t onweer des fortuyns/ van achter-klap/ of nijdt.
Neemt d’oorsaeck wegh van ’t quaet/ gherustheyt suldy vinden.

Le calme apres l’orage.

Calme n’est point la mer, tant le vent se pose;
Si long temps que l’enuie à son fouet serpentin
Poursuit le poure amant, luy soufflant du venin
De son gosier infect, son ame ne repose.

[pb: 143]

.


Back to top ↑

Apparet dissimulatus amor [73]

[pb: 144]

APPARET DISSIMVLATVS AMOR.

Ouid.

Dissimulas frustra: quis enim celauerit ignem?
Lumen ab indico proditur vsquè suo.

Loue will appeer.

The fyre of Cupids heat can hardly hidden bee,
Some crannie or some hole can make loue bee espyde,
And oftentymes the more when louers do it hyde,
For loue may not bee sure that noman shall it see.

s’Asconde in vano.

Celar non puoßi l'Amoroso ardore,
Monstrasi sempre in qualche parte aperto:
Difficilmente puo tener coperto,
l'Amante la paßion del miser core.

Liefde moet blijcken.

Niet wel men decken kan Cupidoos vier van minnen/
Het vindt altijdt een gat/ waer datmen ’t stopt of steeckt/
Daer ’t deur sijn stralen schiet: de maght elck meest ontbreeckt/
Te schijnen anders/ dan het hert ghetuyght van binnen.

l’Amour paroist.

On ne peut bien celer de Cupidon la flamme,
Elle trouue tousiours quelque trou pour passer,
Et lancer ses raysons: l’amant peut desguiser
Fort difficilement les passions de l’ame.

[pb: 145]

.


Back to top ↑

Crescit spirantibus auris [74]

[pb: 146]

CRESCIT SPIRANTIBVS AVRIS.

[No source given]

Sumit flamma nouas Borae spiramine vires:
Si Domina aspiret, sumam & ipse nouas.
Aspira ergo meis facilis conatibus, addat
Aura serenantis plena fauoris opem.

Fauour encreaseth loues force.

The flame doth more encrease by blowing of the wynd,
So the sweet breath of loue in kynd woords vttred foorth,
Encreaseth loue the more, and makes it more of woorth,
Loue not by fauour fed can no encreasing fynd.

Per fauore cresce Amore.

Per la forza del vento il foco cresce:
E per fauori del’ amato viso,
d’Vn dolce sguardo, e d’vn leggiadro viso,
Piu s’infiamma l’Amante, e men gl’incresce.

Door ionste cracht.

De vlamme grooter wort door ’t waeyen van de winden
Door ’t lieffelick gheblaes van ionste werdt verblijdt
Des minnaers hert en gheest/ wiens brant vermeert altijdt.
De liefde sonder ionst kan qualick wasdom vinden.

Faueur accroist.

Le vent accroist du feu la flamme par sa force:
Cupidon se nourrit par gratieux deuis,
Par le jet d’vn oeil doux, par vn petit soubris.
Le souffle des fau eurs le feu d’Amour amorce.

[pb: 147]

.


Back to top ↑

Amor diurnus nocturnusque comes [75]

[pb: 148]

AMOR DIVRNVS NOCTVRNVSQVE COMES.

P. Syr.

Quàm fidus Pylades Amor est noctuaque diuque!
Quàm turbat somnos saepè Cupido meos!
Somne quies rerum, placidißime somne Deorum,
Huc huc ad nostros lumnia verte lares.

Loue night and day attendant.

Loue alwayes doth attend the louer day and night,
For if hee sleep or wake still with him will hee bee,
Awake to him hee speakes, In dreames hee doth him see,
Repose enioyd of all, denyeth him delight.

Sempre punge.

Giorno e notte gl’ amanti l’Amor rode,
Gli turba la quiete, e il dolce sonno,
Onde gl’afflitti respirar non ponno.
Il ben commun l’amante sol non gode.

Nacht en dagh.

De Liefde quelt altijdt met pijnelick verseeren/
’t Zy ofmen slaept/ of waeckt/ hij vlijt ons al ontrent/
Des nachts als elck een rust in droom ons rust hy schent,
’t Gheen elck gheniet alleen een minnaer moet ontbeeren.

Nuit, & jour.

Amour incessament de nous geiner s’aduance,
Tant de nuit que de jour, il se tient pres de nous,
Et trouble du sommeil le repos le plus doux.
Seul du commun repos l’amant n’a iouissance.

[pb: 149]

.


Back to top ↑

Amor, ut lacryma, ex oculis oritur, in pectus cadit [76]

[pb: 150]

AMOR, VT LACRYMA, EX OCVLIS ORITVR, IN PECTVS CADIT.

P. Syr.

Nil opus est armis Veneris tibi nate, nec arcu;
Ecce oculis telum nostra puella gerit.
Iugiter hoc ferit illa, facitque in vulnere vulnus.
Ah nimiùm in pœnas lumina pulchra meas!

Lookes are loues arrowes.

My loues lookes vnto mee, the force of loue empartes,
Each glance an arrow is, which from her eyes proceed,
Now Cupid rest thy self, to shoot thow haste no need,
For her lookes wound my harte aswell as do thy dartes.

Piaga de suoi bell’ occhi.

Deh tienti in pace Amor con l’arco, e i strali,
Che la mia Dama armata de suoi sguardi,
m’Auenta al core piu pungenti dardi,
Che pungon meglio che li tuoi fatali.

’t Ghesichte liefdes pijlen.

Mijn liefs ghesichten zijn eylacy gheen ghesichten/
Een pijl is elcken strael die s’uyt haer ooghen schiet/
Cupido rust nu vry/ en arbeydt verder niet:
Want ’s liefs opsien deurwont soo wel als uwe schichten.

Les regards dards.

Repose toy Amour, ton arc, ton carquios laisse,
Madame armant son œil de dards plus dangereux,
Me lance mille traits, me lance mille feux,
Sa veüe plus au vif, que ta flesche me blesse.

[pb: 151]

.


Back to top ↑

Pectus meum amoris scopus [77]

[pb: 152]

PECTVS MEVM AMORIS SCOPVS.

[No source given]

Hic scopus est, cinctas huc verte, Cupido, sagittas,
Nam patet in vulnus pectus inerme meum.
Non tot ieiunus Tityo dat vulnera vultur,
Quot tua visceribus tela dedêre meis.

The louers hart is Cupids whyte.

Right at the louers hart is Cupids ayme adrest,
Hee takes it for his whyte & neuer shootes awry,
Nor doth hee ceasse to shoot, but shaft on shaft lets fly.
And glorieth in the fame of his own shooting best.

Segno d’Amore il core.

Il berzaglio d’Amor’ è questo petto,
Nel core i strali suoi diritto caccia,
E al muro come immobile m’allaccia,
E in varij modi m’ange à suo diletto.

Mijn hert Cupidoos wit.

Mijn borst eylaes is ’t wit/ daer in Cupido crachtigh
Ghestadelicken treft/ gheen ander hy schiet/
Seer selden houdt hy op/ d’een scheut wacht d’ander niet.
Sijn glory door dit feyt houdt hy voor groot/ en maghtigh.

Mon coeur le but d’Amour.

Mon coeur est le vray but, ou l’enfant archer vise,
Il ne fait que tirer, l’vn trait l’autre n’attend,
Mes poings liez au mur immobile il me rend,
Et en toute façon mon courage maistrise.

[pb: 153]

.


Back to top ↑

Nullis medicabilis herbis [78]

[pb: 154]

NULLIS MEDICABILIS HERBIS.

Ouid.

Cerua venenato venantûm suacia ferro
Dyctamno quaerit vulneris auxilium.
Hei mihi, quòd nullis sit Amor medicabilis herbis,
Et nequeat medica pellier arte malum!

No help for the louer.

The hert that wounded is, knowes how to fynd relief
And makes by dictamon the arrow out to fall,
And with the self-same herb hee cures his wound withall,
But loue no herb can fynd to cure his inward grief.

Solo senza rimedio.

Cerca il fugace ceruo saettato,
Il dittamo, che il mal gli disacerba:,
Et io meschin pur cerco, ne trouo herba,
Che risani il mio cor d’Amor piagato.

Gheen hulpe voor my.

Een hert alst is ghewondt/ dictamnum ’t cruydt ghepresen
Seer wel te vinden weet/ waer door den schicht valt uyt/
De wondt wert oock gheheelt door cracht van ’tselue cruyt/
Maer laes! gheen cruydt de wond’ van Liefde kan ghenesen.,

Rien ne me peut guerir.

Le cert fuyard attaint d’ vne viste sagette
Cerche parmy les bois le dictamne ofte-fer:
Mais nulle herbe ne peut de ce mal triompher,
Que m’a fait en mon coeur d’Amour la main tendrette.

[pb: 155]

.


Back to top ↑

Et cum fortuna statque caditque fides [79]

[pb: 156]
Ouid.

ET CVM FORTVNA STATQVE CADITQVE FIDES.

Cic.

Non solum ipsa fortuna cæca est: sed etiam plerumque
cæcos efficit quos complexa est: adeò vt spernant amores
veteres, ac indulgeant nouis.

Blynd fortune blyndeth loue.

Somtyme blynd fortune can make love bee also blynd,
And with her on globe to turne & wheel about,
When cold preuailes to put light loues faint feruor out,
But fervent loyall love may no such fortune fynde.

Fortuna l’accieca,

Benda gl’occhi al Amor fortuna cieca,
E mobile lo tien sul globo tondo,
E miracol non è s’ei cade al fondo,
Poiche l’vn cieco l’altro cieco accieca.

Fortuyn verblindt.

Somtijdts sal de fortuyn de Liefde wel verblinden
En stellen wanckelbaer op eenen ronden cloot:
Het minnen wel vercout, ’t zy door gheluck/ of noodt,
Maer in oprechte Liefd’ fortuyn gheen plaets sal vinden.

Fortune aueugle l’Amour.

La fortune à l’Amour quelquefois les yeux bande,
Et mobile le met sur son globe tout rond;
Car au chaud d’un malheur l’Amour leger se fond,
Mais en l’Amour loyal deffaut sa force grande.

[pb: 157]

.


Back to top ↑

Sine fomite frustra [80]

[pb: 158]

SINE FOMITE FRVSTRA.

[No source given]

Qui cupiens lentae nimiuùm tepidaeque puellae est,
Frustra est, ac nugas, illius instar, agit,
Qui silice abstrusum sine fomite quaeritat ignem.
Mutuus est verè fomes Amoris Amor.

Loues labor spent in vayn.

The fyre is strook in vayn where tinder there is none,
So is the loue but lost where it enkindleth not,
For loue must nowrish loue & keep it kyndly hot,
No loue can euer liue where it must liue alone.

Indarno.

La pietra senza l’esca in van si batte,
Per trarne foco: in vano si procura
Di riscaldar' alma agghiacciata, & dura.
La rocca d'vn cor dura mal s'abbatte.

Te vergheefs.

Hier uyt den vier-steen werdt vergheefs het vier gheslaghen/
Want daer gheen vonck en is: vergheefs men oock bemint,
Die sonder Liefdes vonck men onbeweeght beuint.
Oock sonder weder-liefd’ ist qualick Liefd’ te draghen.

En vain.

La main trauaille en vain, qui du fusil sans mesche,
Penser tirer du feu: en vain on aime aussi
Vn coeur transi de glace, & de marbre endurci:
Au chasteau de rocher à peine se fait bresche.

[pb: 159]

.


Back to top ↑

Armat spina rosas, mella tegunt apes [81]

[pb: 160]

ARMAT SPINA ROSAS, MELLA TEGVNT APES.

[No source given]

Suauem Amor (ecce) rosam dum deligit vngue rosetis,
A rigidis spinis saucia membra dolet.
Quod iuuat, exiguum; plus est quod laedit amantes:
Quaeque ferunt, multo spicula felle madent.

No pleasure without payn.

In plucking of the rose is pricking of the thorne,
In the attayning sweet, is tasting of the sowre,
With ioy of loue is mixt the sharp of manie a showre,
But at the last obtaynd, no labor is forlorne.

Non è gioia senza noia.

Punge la spina chi la rosa coglie:
Ne si può corre il bel piacer d’Amore
Senza amari sospir, pena, e dolore.
La sua dolcezza è chiusa ne le doglie.

Gheen vreught zonder pijne.

De doornen meesten-deel hen steken/ die somtijden
De rooskens plucken gaen: der minnen soete vreught
Met pijne men gheniet/ met smert en ongheneught.
Een minnaer voor een vreught moet veel verdriet eerst lijden.

Nulle rose sans espines.

l’Espine à cestuy là qui veut cueiller la rose
Ensanglante la main: d’Amour le doux plaisir
Sans l’aigreur des douleurs ne se laisse iouir,
Car tousiours dans le fiel sa douceur est enclose.

[pb: 161]

.


Back to top ↑

Precibus haud vinci potest [82]

[pb: 162]

PRECIBVS HAVD VINCI POTEST.

Virg.

Nec lacrymis crudelis Amor, nec gramina riuis,
Ne Cythiso saturantur apes, ne fronde capellae.

Loue is pittilesse.

As Mars with humayn blood & spoyles and ouerthrowes,
Is not to pittie mou’d, when hee in rage is heated,
So Cupid by no plaints nor teares will bee intreated,
The more that hee is prayd the lesse he pittie shewes.

Senza pietà.

Giamai di sangue Marte sanguinoso,
Si satia, ne di pianto il Dio d’Amore,
Di lamenti, di stridi, e di dolore,
E quanto è piu pregato, è men pietoso.

Liefd’ is onghenadigh.

’t Ghestort van menschen bloedt/ het doodt-slaen / en t’ontleden
Mars niet versaden can: Cupido overwreedt,
Versaet oock ’t krijten niet/ ’t beclagh/ en tranen heet,
Min hy bermhertigh is/ hoe hy meer werdt ghebeden.

Amour sans pitie.

Iamais de sang humain le Dieu Mars effroyable,
Ne se peut assouuir, ny Cupidon de pleurs,
De plaintes, ny de cris, ny de tristes douleurs.
Et plus il est prié, moins il est pitoyable.

[pb: 163]

.


Back to top ↑

Celerem habet ingressum amor, regressum tardum [83]

[pb: 164]

CELEREM HABET INGRESSVM AMOR, REGRESSVM TARDVM.

Plutarch.

Amor ingressus non facilè discedit, quamuis alatus,
nec penitus liberam relinquit animam, remanetque in
ea vestigium, veluti siluæ exustæ aut fumantis, neque
penitus ex ossibus eijcitur.

Slow in departing.

Cupid doth come in haste, but slow away hee goth,
A speedie cause hee fynds that his returne may stay,
Hope makes him to belieue ther’s comfort in delay,
Feare of departing payn, to parte doth make him loth.

Lento al partire.

Con vn volo leggier, con mezzo sguardo
Impiaga prima Amor, ma diuen zoppo
Al ritirarsi, & mette al’ ali vn groppo.
Ben presto entra l’Amor’, esce ben tardo.

Traegh in ’t vertrecken.

Cupidoos comst is snel/ en langhsaem is sijn scheyden/
Een oorsaeck vint hy haest/ die ’t wegh-gaen hem belet/
Dat haest comt/ haest vergaet/ strijdt teghen Liefdes wet,
Door vrees’ van scheydens pijn Cupido soeckt ’t verbeyden.

Lent au depart.

Cupidon dans nos coeurs d’vn vol leger arriue,
Mais à se retirer il cloche du pied droit,
Et a ses aislerons estraints d’vn neud estroit.
Bien viste entre l’amour, sa sortie est tardiue.

[pb: 165]

.


Back to top ↑

Amans, quod suspicatur, vigilans somniat [84]

[pb: 166]

AMANS, QVOD SVSPICATVR, VIGILANS SOMNIAT.

Ouid.

Ante meos oculos praesto est tua semper imago,
Et videor vultus mente videre tuos.

Terent.

Hi qui amant, ipsi sibi somnia fingunt.

Dreames do produce ioy.

Loues fancies in the day, turne into dreames by night.
Then thinkes hee that his loue before him present is,
And that hee doth enioy his hartes desyred blisse,
But waxing once awake hee loseth that delight.

Vani, e dolci sogni.

Forma l’amante ne la mente vaga
Gran sogni, e crede al suo desir ben folle;
Ma nel mar caccia, e case in aria estolle.
Di menzogne l’amante ancho s’appaga.

’t Droomen verheught.

De minnaers meestendeel hun droomen selfs versieren/
Ja meenen dat hun lief comt voor hun bedde staen/
Kasteelen in de locht sy dijckwijls bouwen gaen.
De Liefde droomen doet op veelderley manieren.

Songer esiouit.

l’Amoureux se flattant se forge des beaux songes,
Et pense ja d’auoir sa Dame à l’appetit.
En pleine mer il chasse, & en l’air il bastit.
l’Amant souuent se paist de plaisants mensonges.

[pb: 167]

.


Back to top ↑

Amans amanti medicus [85]

[pb: 168]

AMANS AMANTI MEDICVS.

Ouid.

Discite sanari, per quem didicistis amare,
Vna manus vobis vulnus opemque feret:
Terra salutiferas herbas, eademque nocentes
Gignit, & vrticae proxima saepà rosa est.

Loue is loues phisition.

By whome the harme is wroght the remedie is found.
The causer of the smart, is causer of the ease,
Hee cures the sicknesse best, that caused the disease,
Loue must the plaster lay, where loue hath made the wound.

l’Vno Amor sana l’altro.

Chi impiaga sani, & paghi del piagato
Il chirurgo chi die il colpo mortale;
Deue emendar col ben, chi fece il male.
Solo Amor dal’ Amor vien risanato.

Liefde Liefdes medecijn.

De selue handt die quetst moet wederom ghenesen/
De oorsaeck van het quaedt/ van troost moet oorsaeck zijn:
De gheen die heeft ghewondt/ moet zijn den medecijn.
De weder-liefd’ alleen moet Liefdes hulper wesen.

l’Vn Amour guerist l’autre.

Qui vn autre a blessé, le remede procure:
Qui a donne le coup, paye au chirurgien,
Qui a causé le mal, doit remettre le bien.
l’Amour seul de l’Amour doibt guerir la blessure.

[pb: 169]

.


Back to top ↑

Officit officio [86]

[pb: 170]

OFFICIT OFFICIO.

[No source given]

Aestuo nec flamma potis est restinguere nimbus,
At flammae vires adijcit vnda nouas.
Quae metamorphosis? mihi sunt medicamina virus,
Et mea per densas flamma fauillat aquas.

P. Syr.

Amans, ita vt fax, agitando ardescit magis.

Loues fyre is vnquencheable.

No water slakes lou es heat, but makes his fyre to flame,
Cupids hart-burning fyre, makes water for to burne,
By coldnes hee doth cause encreasing heates returne,
Where loue hath hope of help, his harme lyes in thesame.

Soccorso mi nuoce.

Non pud l’acqua, ne ’l vento render spenta
l’Alta fiamma d’Amor, anzi più sale.
Qual rimedio poss’io dar’ al mio male.
Se per la medicina piu s’aumenta?

Onuytblusschelick.

Gheen water bluscht mijn brandt/ maer meerder doet ontsteken/
Cupido met sijn vier het water vlammen doet:
Hoe kan ghenesen dan mijn dorstigh cranck ghemoedt/
Als ’t gheen dat helpen sou/ verargert mijn ghebreken?

Secours me nuit.

La pluye ny le vent ne nous peut rendre esteinte
La flame de l’Amour, ains nourrit son brandon.,
Quel espoir de trouuer à mon mal guerison?
La medecine accroist la cause de ma plainte.

[pb: 171]

.


Back to top ↑

Alba ligustra cadunt, vaccinia nigra leguntur [87]

[pb: 172]
Virg.

ALBA LIGVSTRA CADVNT, VACCINIA
NIGRA LEGVNTVR.

Ouid.

---- placuit Cephëia Persei
Andromade, patriæ fusca colore suæ.

Virg.

Et violæ nigræ sunt, & vaccinia nigra.

Brown beries are sweet of taste.

Cupid not alwayes doth, shoot at the fayrest whyte,
But at the louely brown, moste often drawes his bow,
Good gesture and fyne grace, he hath the skill to know,
Delighting for to chuse, the cause of his delight.

Gratia più che colore.

La bianca Amor per la brunette lassa
Talhora; e perche no? se piu souente
La gratia de la bruna è più poßente?
Piu fermo è’ l bruno, el’ color bianco passa.

Bruyne besien smaken wel.

Cupido dickwijls sal meer een bruynett’ beminnen/
Als een heel blanck/ en wit/ ’tzij door een fraeyen sangh/
’Zij lieffelick beual/ of eenen fraeyen gangh.
Elck heeft yet sonderlinghs waer op men set sijn sinnen.

Pour durer la brunette.

Le Cupidon Moreau au blanc ses flesches darde,
La brunette parfois espoint nostre desir,
Et vient souuent nos cœurs par ses graces saisir:
Ains la blancheur perit, & le teint brun se garde.

[pb: 173]

.


Back to top ↑

Undecumque occasio promta [88]

[pb: 174]

VNDECVMQVE OCCASIO PROMTA.

Plutarch.

Vt hedera vndeuis inuenit, quò se alliget : sic amans
quæcumque occurrunt, ad amicæ adaptat nutum.

Loue vseth manie meanes.

The iuie ought can fynd his weaknes to supporte,
So doth the louer seek his fastning hold to take,
Of each occasion meet, aduantage for to make,
For nougth must ouerslip that may his good importe.

d’Ogni cosa frutto.

Troua l’hellera sempre ò pianta, ò muro
Doue salga; da quel che parla, e dice
l’Amata, l’amator profitto elice.
Vtile è il tutto al saggio, e và sicuro.

Duysent middelen.

Het veil vint altijdt yet daer ’t aencleeft en magh rijsen:
Den minnaer in al ’t gheen dat sijn Lief seyt of doet
Licht oorsaeck vat/ die hem toe brenght veel vruchten soet.
Den minnaer nutheyt schept op veel verscheyden wijsen.

Mille moyens.

Le lierre tousiours trouue en quoy il s’esleue,
Ainsi le sage Amour fait de tout son profit,
Et prend l’occasion, pendant quelle luy rit.
Tout est vtile au sage, & nul mal le greue.

[pb: 175]

.


Back to top ↑

Morbum nosse, curationis principium [89]

[pb: 176]

MORBVM NOSSE,CVRATIONIS PRINCIPIVM.

[No source given]

Sanus Amor morbum nosse ægro suadet Amori,
Consulto & medico in tempore poscere opem.
Morbum quippe suum nosse est pars prima salutis,
Quem metuens, perijt, prodere creber amans.

Shewing causeth curing.

The paynfull wounded wight may boldly playn his grief,
And open lay his wound before his Surgions eyes,
So to thy louer shew where thy hartes dolor lyes,
The knowing the disease, is first cause of relief.

Mal celato non vien curato.

l’Infermo dee scuoprir senza paura
Al medico il suo male, e dee mostrare
Al’ amata il suo amor chi vuol sanare.
Per conoscer’ il mal, viensi à la cura.

Toonen doet helpen.

De gheen die is ghewondt magh stoutlick sonder vresen/
Ontdecken wel sijn wond’ den rechten medecijn:
Toont aen v Lief v wond’ wildy ghenesen zijn.
De sieckt’ te kennen is ’t beghin van het ghenesen.

Monstrer fait guerir.

Celuy qui est blessé, doibt sans peur sa blessure
Monstrer au medecin: fais à ta Dame voir
Ta playe, si tu veux guerison receuoir.
Par cognoistre le mal se commence la cure.

[pb: 177]

.


Back to top ↑

Negare iussi, pernegare non iussi [90]

[pb: 178]

NEGARE IVSSI, PERNEGARE NON IVSSI.

[No source given]

Cedere non subitò suadent sexusque pudorque;
Sed modus in cunctis optimus est habitu,
Est cùm difficilem quæ sese præbuit olim,
Ingemit, & nimiùm lenta fuisse dolet.

Proffred seruice past the date,
Is wished when it is to late.

Loues offred seruice may for fassion bee refused,
If yeilding at the first vnseemly shall bee thoght,
But oft reiecting it, may make it to bee soght,
And wisht agayn to late, with follie vnexcused.

Tal fugge, che poi caccia.

Che la figlia rifiuti honestà vuole,
Ma non saprei pregiar troppo quest’ atto
Perche si è visto, che chi sprezza il patto.
Ben spesso si ripente, e se ne duole.

Die gheboden dienst versmaet/
Wenster wel om/ alst is te laet.

Het weygh’ren altemet de dochters staet seer eerlick/
Maer seker al te veel ick hier te prijsen laet:
Want die gheboden dienst en trouwigheyt versmaet/
Is wel na dienst en trou/ alst is te spaey/ begheerlick.

Tel refuse, qui apres muse.

Voicy l’Amour feru, qui son humble requeste
Presente auec sa foy, à l’autre qui le fuit:
Mais aussi à son tour il sera esconduit,
Et cherchera en vain ce qu’ores il reiette.

[pb: 179]

.


Back to top ↑

Nec regna socium ferre, nec tædæ sinunt [91]

[pb: 180]
Senec.

NEC REGNA SOCIVM FERRE, NEC TÆDÆ
SINVNT.

Propert.

Te socium vitæ, te corporis esse licebit,
Te dominum admitto rebus amice meis:
Lecto te solùm, lecto te deprecor vno:
Riualem possum non ego ferre Iouem.

Loue endures no compagnion.

Loue none with him admits, in loue to haue a parte,
All were it Ioue himself hee’l make him to bee gon,
Loue nor yet Lordship do endure a paragon,
Loue wil alone enioy his ladies loving harte.

Amor, e signoria non vuol compagnia.

l’Amante vuol godersi la sua Diua
Solo, e non vuol soffrir’ alcun riuale,
Onde Amor scaccia Gioue Dio fatale.
Il dominio, e l’Amor compagni schiua.

Gheen gheselle in Liefde.

Cupido gheen ghesell’ beneffens hem wil lijden/
Al waer ’t selfs Jupiter/ hy sou hem haest doen vlien/
De Liefd’ ghelijcke gonst tot lief niet wel magh sien.
Den minnaer wil alleen met sijn schoon lief verblijden.

Amour, ny seigneurie ne veult compaignie.

l’Amour ose donner la chasse à Iupin mesme,
Le poussant sans respect loing de son lict nopcier,
Il veut auoir le coeur de sa maistresse entier.
Ny le Roy, ny l’Amour iamais compagnon n’aime.

[pb: 181]

.


Back to top ↑

Detegit amorem fortuna [92]

[pb: 182]
P. Syr.

DETEGIT AMOREM FORTVNA.

Eurip.

Vt speculum puellæ faciem arguit
sic amantem fortuna.

Fortune is loues looking-glas.

Eu’n as a perfect glasse doth represent the face,
Iust as it is in deed, not flattring it at all.
So fortune telleth by aduancement or by fall,
Th’euent that shall succeed, in loues luck-tryed case.

Fortuna specchio d’Amore.

Si come il fido specchio i gesti, e l’opre
Di bella, e brutta façcia manifesta,
Cosi per sorte prospera ò molesta
Nei suçceßi l’amante si disçuopre.

Fortuyne Liefdes spieghel.

Heel onbedrieghlick toont een goede spieghel claerlick
Eens dochters aenschijn schoon/ of soo het is bevleckt:
Soo doet oock de Fortuyn die ’s minnaers hert ontdeckt.
Gheluck of ongheluck maeckt alles openbaerlick.

Fortune miroir d’Amour.

La face de la fille vn miroir fait paroistre,
Au vray sans flatterie, & il ne ment;
Par la fortune aussi se descouure l’amant.
Par le succes se fait le cœur loyal cognoistre.

[pb: 183]

.


Back to top ↑

Amor, qui desinere potest, numquam verus fuit [93]

[pb: 184]

AMOR, QVI DESINERE POTEST, NVMQVAM
VERVS FVIT.

Senec.

Si cruci affigatur, si igni comburatur, semper
amat qui verè amans est.

Loue in enduring death.

If loues beloued should, all mortall hatred shew,
Gainst him by swoord & fyre, by torment & by death,
Yet constant hee remaynes, whyle hee hath anie breath,
True loue in death it self, none can vnconstant know.

Sempre costante.

Se l’amata al’ amante è cruda, e giostra,
E à foco e sangue lo guerreggia e sface,
Non sen vengia il meschin, ma soffre, e tace.
Ancho in morte l’Amor costanza mostra.

Ja tot in den doot.

Doet vry v best’ mijn Lief met duysent pijnen lastigh/
Verbrant mijn in het vier van v verstoort ghemoet/
Ick en begheer gheen wraeck/ maer neem’ het al in ’t goed’
Want ware liefd’ alleen blijft in den doot stantvastigh.

Ny mesme la mort.

Si la Dame à l’amant fait la guerre à outrance,
Voire que par son feu le contraigne mourir,
l’Amant ne s’en ressent, ains aime de souffrir.
l’Amour mesme en la mort ne manque de constance.

[pb: 185]

.


Back to top ↑

Quo quis magis amat, hoc magis timet [94]

[pb: 186]
Senec.

QVO QVIS MAGIS AMAT, HOC MAGIS TIMET.

[No source given]

Numquam non animum formido tangit amantis,
Et stultus stulto sæpè timore tremit.
Quò plùs crescit Amor, plùs hoc suspectio crescet.
Res est solliciti plena timoris Amor.

The greater loue, the greater feare.

The greater loue doth grow, the more doth feare abound,
Since for what moste wee loue moste care wee euer take,
Thus loue doth make our feare, & feare our loue doth make,
Hee that hath feare of losse, is carelesse neuer found.

Crescendo Amore, cresce il timore.

Piu s’ama, piu la tema al cor s’aumenta;
Del’ amata l’amante è in grand’ affanno,
Ch’ vn’ altro se la godi con suo danno;
La tema ouunque è Amore si presenta.

Hoe grooter Liefde/ hoe meerder vreese.

Hoe meer de Liefde is/ hoe meerder zijn de vresen/
Voor ’tgheen men meest bemint men groote sorghe draeght/
Dat het beminde goedt ons niet en werd’ ontiaeght.
Die vrees’ heeft van verlies kan sonder sorgh niet wesen.

Plus d’Amour, plus de crainte.

Plus on est amoureux, plus la crainte s’augmente,
De ce qu’on aime fort, on est en grand souci,
Que quelque compagnon n’en aye part aussi.
Par tout la froide peur à l’Amour se presente.

[pb: 187]

.


Back to top ↑

Sunt lacrymæ testes [95]

[pb: 188]

SVNT LACRYMÆ TESTES.

[No source given]

Ecquid adhuc dubitas? testis sit lacryma flammæ,
Semper vt occluso stillat ab igne liquor.

Loues teares are his testimonies.

The teares of loue do serue for witnessing his wo,
His ardent loue the fyre, the fournace is his harte,
The wynd that blowes it, sighs, that rise from inward smarte,
The limbeke his two eyes, from whence his teares do flow.

Ne fa fede il pianto.

Struggemi Amor in pianto à stilla à stilla,
Serue il mio Amor di foco, di fornace
Il core, i miei sospir d’aura viuace,
E di lambico gl’occhi, e l’acqua stilla.

Tranen ghetuyghen.

De tranen t’aller stondt mijn Liefdes brandt ontdecken/
De Liefde is mijn vier/ mijn hert is een fourneys/
Mijn suchten winden zijn/ die blasen na den eysch.
En d’ooghen het lambijck/ daer ’t water door comt lecken.

Mes pleurs tesmoignent.

Amour me fait en pleurs distiller goute à goute,
Sa flamme sert de feu, de fournaise mon cœur,
Et mes souspirs de vents, nourrissants ma chaleur.
Mes yeux d’vn alambic, qui mes larmes esgoute.

[pb: 189]

.


Back to top ↑

Quod nutrit, extinguit [96]

[pb: 190]

QVOD NVTRIT, EXTINGVIT.

[No source given]

Vt quâ nutritur pinguedine teda liquescit,
Qua vi vo, hac morior; quam pereo hac pereo.

Loue killed by his owne nouriture.

The torche is by the wax maintayned whyle it burnes,
But turned vpsyde-down it straight goes out & dyes,
Right so by Cupids heat the louer lyues lykewyse,
But thereby is hee kild, when it contrarie turnes.

Quel che nutre, estingue.

Nutre la cera il foco, e ne lo priua
Quando è riu olto in giù: d’Amor l’ardore
Nutre e sface l’Amante in vn calore.
Contrario effetto v n sol soggetto auiua.

Mijn voedtsel doodt my.

Het was den fackel voet/ en blust sijn vlamme mede/
Als die werdt omghekeert/ Cupidoos hette groot
Den minnaer onderhoudt/ en brenght hem oock ter doodt.
Na dat sijn lief verhoort/ of van haer stoot sijn bede.

Ce que me nourrit, m’estaint.

La cire qui nourrit le clair flambeau, le tue,
Le tournant à l’enuers; par un mesme brandon
Ie me meurs & reuis, selon que Cupidon
Me donne en mes Amours bonne ou mauuaise issue.

[pb: 191]

.


Back to top ↑

Amoris fructus atque prœmium sola quandoque cogitatio est [97]

[pb: 192]
P. Syr.

AMORIS FRVCTVS ATQVE PRŒMIVM SOLA
QVANDOQVE COGITATIO EST.

[No source given]

Mente mihi es præsens, licet absis corpore, mente
Te fruor, & totos te gero mente dies.
Me tua ieiunum saltem satiabit imago,
Si Superi iungi corpora nostra vetent.

Menand.

Amare liceat, si potiri no licet.

Contentment in conceat.

Loues recompence is oft, but eu’n the thoghts of loue,
Imagining hee sees his mistris louely face,
And thogh shee absent bee, hee thinkes shee is in place,
And thus this al hee hath, nothing at all doth proue.

De sol pensier m’appago.

Spesso il premio d’Amor non è che cieca
Imagination del ben bramato,
Onde l’Amante tiensi fortunato;
l’Impreßion del ben contento arreca.

’t Peynsen ghenoeght.

Den loon die Liefde gheeft is dickwijls maer ’t bedencken/
Of een inbeeldingh’ vast van de ghewenste vreught/
Die lief met lief gheniet in minnelick’ gheneught.
’t Ghepeyns ons dickwijls can een vol-ghenoeghen schencken.

Penser contente.

l’Amant a dans son cœur de sa Dame l’image
Emprainte bien au vif: c’est bien le seul guerdon,
Que ne luy peut nier le cruel Cupidon.
Le plaisir du penser souuent ses maux soulage.

[pb: 193]

.


Back to top ↑

Magni contemtor honoris [98]

[pb: 194]

MAGNI CONTEMTOR HONORIS.

[No source given]

Calcat Amor fastum, nec inanes captat honores,
Gaudet & abiecto viuere vbique loco.

Propert.

At quò sis humilis magis, & subiectus amori,
Hoc magis effecto saepè fruare bono.

Love hateth pryde

The taile love treadeth down of the prowd pecock braue,
Because hee hateth pryde, & hath it in disdayn,
Equalitie in loue hee thinkes doth loue mayntayn,
And for to please his love will please to bee a slaue.

Odia l’ orgoglio.

Col piè l’augel superbo Amor discaccia,
Sdegna l’andar da grave, e la grandezza,
Anzi che gouernar serue in tristezza.
Lo stato Amor d’un schiauo ama, e procaccia.

Liefd’ haet houaerdie.

De opgheblasen pau vol van houaerdigheden
Cupido gansch vertreedt/ gheen hoogheyt hy begheert/
Wil niemants heere zijn/ maer lieuer zijn verheert.
Met knecht of slaef te zijn is Liefde wel te vreden.

Amour hayt l’orgueil.

Cupidon foule au pied du paon la queue braue,
l’Orgueil fier il hayt, & n’aime la grandeur:
Plustost que commander, il sert de tout son cœur.
l’Amour est bien content de l’estat d’vn esclaue.

[pb: 195]

.


Back to top ↑

Hospitium verendum [99]

[pb: 196]

HOSPITIVM VERENDVM.

Plaut.

In hospitium ad Cupidinem diuerti, insanum est malum:
Nam qui in Amore præcipitauit, peiùs perit,
quàm si saxo saliat.

Loue giues cold entretaynment.

Vnwise is hee that will in that inne lodged bee,
Where as loue is the hoste that must him entertayn,
And there in steed of wyne doth make him drink his bayn,
How can hee perill scape that seekes it not to flee.

Doloroso albergo.

Mal saggio è quel, che và nell’ hosteria
Doue l’hoste è l’Amor. (ahi) gli dà à cena
Tosco in vece di vin, che l’auelena.
Piange chi cerça il mal la sua pazzia.

By Liefde quaedt herberghen.

Onwijs is hy die hem ter herbergh gaet begheuen/
Daer Liefde is den weert/ want hy sijn gasten schenckt
In plaets van wijn verghift/ dat hert en sinnen krenckt.
Die in ’t perijkel gaet ’tperijkel doet hem sneuen.

Amour mauuais hoste.

Mal sage est cestuy là, & commandé de rage,
Qui prend Amour pour hoste, & loge en sa maison,
Aux passans pour du vin il verse du poison.
Qui se lance aux dangers, plaint tost son grand courage.

[pb: 197]

.


Back to top ↑

Haud timet mortem, cupit ire in ipsos obvius enses [100]

[pb: 198]
Senec.

HAVD TIMET MORTEM, CVPIT IRE IN IPSOS
OBVIVS ENSES.

[No source given]

Non me per altas ire si iubeas niues,
Pigeat gelatis ingredi Pindi iugis:
Non si per ignes ire & infesta agmina,
Cunctis paratus ensibus pectus dare.

Loues endurance.

Where euer loue is plac’d in either hill or dale,
By south or els by north, in either cold or heat,
Eu’n at the push of pyke or perilles nere so great,
No danger nor no dread against him can preuaile.

Sprezza ogni rischio.

Mandami à i monti nel gelato horrore,
O nel piu caldo ardor del’ Austro ardente.
Comanda à tuo piacer. Amor possente
Ferri, ò rischi non teme, ne timore.

Alles door Liefde.

Set my vry in ’t gheberght’/ ten zuyden in de hetten/,
Ten noorden in de kouw’/ wilt na v lust ghebien/
De punten van’tgheweer ick niet en sal ontsien,
Perijkel ofte vrees’ kan Liefde niet ontsetten.

Tout pour l’Amour

Par les sommets neigeux, par la mer endurcie
De glaçons au froid Nord, par le chaud du midy,
Par vn fier bataillon, ie passeray hardy.
De malaise & danger bien peu ie me soucie.

[pb: 199]

.


Back to top ↑

Nulli cupiat cessisse labori [101]

[pb: 200]
Claudian.

NVLLI CVPIAT CESSISSE LABORI.

Cic.

Onus non est appellandum, quod cum lætia feras,
ac voluptate.

Idem.

Solus Amor est, qui nomen difficulatis erubescit.

No labor wearisome.

Loue onlie is asham’d to call his labor payn,
How heauie so it bee, for toyling is his ease,
As hee that hunts or haukes, his trauail doth him please,
Because his whole content lyes in the hope of gayn.

Ogni fatica è lieue.

Si gran peso non è, che ful volante
Dorso non porti Amor, restando dritto,
A li trauagli, à i pesi è sempre inuitto.
Nulla cosa à difficile al’Amante.

Gheenen arbeyt swaer.

De Liefd’ alleen sich schaemt van yet arbeyt te achten/
Hoe swaer den last oock zy/ de quellingh’ is hem rust/
Ghelijck men vist/ of iaeght/ of yet soeckt om sijn lust.
De hoop’ van ’tvanghen doet des arbeyts pijn versachten.

Rien me greue.

Il n’y a si grand poix que d’vne main agile
Sans l’eschine courber ne puisse Amour leuer,
Il se plaist de trauaux, rien ne le peut greuer.
Aussi rien ne se trouue à l’Amour difficile.

[pb: 201]

.


Back to top ↑

Exsaturatus ærumnis [102]

[pb: 202]

EXSATVRATVS ÆRVMNIS.

Ouid.

Litore quot conchæ, tot sunt in amore dolores,
Et quot silua comas, sidera Olympus habet.

Loues infinite paynes.

There are not in the sea more billowes to bee found,
Nor on the sandie shore more cast vp cocle shelles,
But that the griefs of loue those numbers farre excelles
When aduers fortune doth in her mishappes abound.

Pene infinite.

Se diuentan’ auerse, ò se ribelle
Son le cose al’ amante, hà pianti, e guai,
Piu de le conche in mar maggiori assai,
O piu çhe non hà il çiel lucide stelle.

Ontallicke pijnen.

Soo’t qualick gaet in Liefd’/ en dat het al loopt teghen/,
Des minnaers pijnen zijn veel meerder in ghetal
Als schelpen werpt de zee op d’oeuers ouer al.
Gheen druck bij ’sminnaers druck gheleken werdt te deghen.

Maux infini.

Il n’y a pas parmy les spatieuses plaines
Du grand pere Ocean tant de vagueux seillons,
Ny au bord sablonneux de diuers coquillons,
Qu’en l’Amour malheureux de douleurs, & de peines.

[pb: 203]

.


Back to top ↑

Amans se suaque prodigit [103]

[pb: 204]

AMANS SE SVAQVE PRODIGIT.

[No source given]

En, vt Auaritiæ loculos extorqueat infans
Penniger: ingentes nam odit amator opes.
Prodigit ille suum, dominæ quò seruiat, aurum,
Lætus in obsequio cuncta dedisse suo.

Loue causeth liberalitie.

The wretched gredie mynd by auarice opprest,
Loue liberall can make, how fast his pursse bee closed,
No locks nor stringes can hold, but lightly they are losed,
When loue hath with his darte, but prickt him in the brest.

Spande è spende.

Dal’ Auaritia abietta à forza prende
La borsa Amor, rende l’auaro eguale
Sua natura cangiando, al liberale,
Alhor ch’ al viuo punge, e i cori açcende.

Liefde maeckt milt.

De Liefde lichtelick de borse vast ghesloten
Van gierigheyt opbreeckt: den vrecken hy sijn goedt
En ghelt seer ruyterlick en milt ghebruycken doet/
Wanneer sijn edle pijl hem ’t herte heeft doorschoten.

Amour hayt l’auarice.

Amour à l’uarice ouure par sa puissance
La bourse bien fermée, & rend le chiche esgal
(Changeant son naturel) àl’homme liberal,
Lors qu’vn trait plein d’ardeur en sa poitrine il lance.

[pb: 205]

.


Back to top ↑

Amori quæ pulchra non sunt, ea pulchra videntur [104]

[pb: 206]
Theocr.

AMORI QVÆ PULCHRA NON SVNT,
EA PVLCHRA VIDENTVR.

[No source given]

Lusca puella placet Cupido (ceu cernis) Amori,
Ducit & hanc iuncta, quà lubet, ille manu:
Sic & amica omnis formosa videtur amanti,
Iudicio cæcus nam vacat ille furor.

Loue had neuer foul mistris.

Shee whome loue doth affect hee holdeth to bee faire,
His deer-beloued foul hee not at all esteemeth,
What in her is amisse, amisse hee neuer deemeth,
For loue doth all defects of his belou’d repaire.

Nessuna amata è brutta.

Vero amante giamai trouò l’amata
Brutta, ben che nel volto ella sia tale,
O in qualche membro sconcio, e diseguale.
Cela il difetto Amore in cosa grata.

Noyt lief was leelick.

Gheen lief noyt leelick was/ al is somtijts ghebleken
Dat aen de handt/ of d’oogh’/ of aen den neus/ of mondt/
Of yewers een ghebreck aen eenigh lit misstont/
Want Liefde van sijn lief verbetert de ghebreken.

Nulles laides amours.

Celuy à qui le cœur de feu d’Amour le brusle,
En sa Dame aueuglé ne voit rien d’imparfait:
Ains son teint saffrané luy semble estre de laict.
La faueur de l’Amour touts defauts dissimule.

[pb: 207]

.


Back to top ↑

Nemo adeo ferus est, qui non mitescere possit [105]

[pb: 208]
Horat.

NEMO ADEO FERVS EST, QVI NON MITESCERE POSSIT.

[No source given]

En, strictum Martis manibus puer eripit ensem,
Et sua bellacem vincla subire iubet.
Nemo adeò ferus est, qui non mitescere discat,
Cùm sua trans fibras spicula iecit Amor.

Loue pacifyeth the wrathfull.

Cupid the swoord of Mars out of his hand can wring,
And soone aswage his wrath how furious so hee bee,
Loue can do more then stryf, by this effect wee see,
The sturdie and the stout loue doth to myldnes bring.

Di fero dolce.

Al fero Marte Amore toglie l’armi,
Vien facilmente vn cor di smalto molle,
Per vn dolce sorriso di quel folle,
l’Huom’ piu crudo vien dolce per suoi carmi.

Den grammen stilt hy.

Cupido ’y sweert van Mars ontweldight door sijn crachten,
En hem seer lichtelick sijn toorne stillen doet/
Sijn soet ghelach verwint sijn ouer-wreet ghemoedt.
Hoe straf een mensch’ oock zy/ de Liefde’ hem kan versachten.

Il dompte la colere.

De la dextre de Mars Amour oste les armes:
Aisement s’amollit vn courage felon,
Par vn mignard soubris de ce petit mignon.
l’Homme le plus cruel s’adoucit par ses charmes.

[pb: 209]

.


Back to top ↑

Durate [106]

[pb: 210]

DVRATE.

[No source given]

Nonne vides, silices vt duros gutta perennis
Saxáque stillicidî casus & ipsa cauet,
Utque annosa cadat repetitis ictibus ilex?
Sic dabit vrgenti victa puella manus.

By continuance.

Not with one stroke at first the great tree goes to grownd,
But it by manie strokes is made to fall at last,
The drop doth pierce the stone by falling long and fast,
So by enduring long long soght-for loue is found.

Patiente, e frequente.

Al primo colpe l’arbore non cade,
Ma non colpi iterati, ancho souente
Strutta e la pietra dal’ humor cadente.
A patienza Amor mostra humiliade.

Met ghedult.

Den boom met d’eerste slagh en valt niet in ’t beghinnen.
Maer in ’t volherden wel door slaghen veelderley/
’t Ghestadigh druppen hoolt een steen/ of herde key.
Den minnaer met ghedult ’t hert van sijn lief moet winnen.

Patience vaincqt tout.

Du premier coup de hache on n’abbat vn gros arbre:
Ainsi au fait d’Amour, on doibt de longue main,
Et à la sappe vaincre vn courage hautain.
La goutte continue en fin creuse le marbre.

[pb: 211]

.


Back to top ↑

Ingens copia, ingens inopia [107]

[pb: 212]

INGENS COPIA, INGENS INOPIA.

Plutarch.

Vt puella in pratis alium post alium florem carpens
priores negligit: sic qui plures amare instituit, nullam
retinet.

Choise breeds confusion.

Lyke to the wench that comes where fragrant flowers growes,
And still that flower plucks whereof first choise shee makes,
But it assoone forgets as shee another takes,
So doth the wauering mynd, for new choyce elder lose.

Abondanza confunde.

Come chi coglie i fior di prato in prato
Presto il primier’ oblia, ch’ hauea raccolto,
Cosi fà quei, ch’ à nouo Amor’ è volto.
Quell’ ama in van, che ogn’ hor cangia l’amato.

Veel kiesen doet verliesen.

Ghelijck een meysken iongh gaet plucken d’een na d’andren
Veel bloemkens/ en vergheet haest d’eerst’ in het ghemeen:
Soo doet oock die aenvanght de vrientschap van elck een.
Dicwijls de niewe Liefd’ doet d’oude gantsch verandren.

Foison m’esgaye.

Comme la fille au pré de son beau doit moissonne
La fleur plus agreable, & la met en son sein;
Mais l’oublie aussi tost qu’elle a vne autre en main:
Ainsi vn coeur muable à tout venant se donne.

[pb: 213]

.


Back to top ↑

Telorum silva pectus [108]

[pb: 214]

TELORVM SILVA PECTVS.

Propert.

Non tot Achæmenijs armantur Susa sagittis,
Spicula quot nostro pectore fixit Amor.

Without ceasing.

Behold a wood of shafts in the hart-placed syde,
Wich Cupid there hath shot & ceaseth not to shoot,
Each day new dolor breeds, & playning doth not boot,
Yet all this, and yet more, will constant loue abyde.

Colpo à colpo.

Miri chi vuol veder selua ingombrata
Questo mio petto, doue Amor mi fiede
Co’ mille dardi il cor senza mercede.
Viuendo muor l’amante per l’amata.

Sonder ophouden.

Die een dicht bosch wil sien/ ick bidd’ dat hy aenschouwe
Mijn borst/ die duysentmael met pijlen wert doorwont
Die d’ ouer-wreede Liefd’ schiet in mijn s’herten gront.
Hoe veel den minnaer lijdt hy blijft sijn lief ghetrouwe.

Coup sur coup.

Voyez ce bois de dards, que la dextre cruelle
De Cupidon sans cesse enuoye dans mon coeur,
Le ployant tout les iours de nouuelle douleur.
L’Amant meurt en viuant mille fois pour sa belle.

[pb: 215]

.


Back to top ↑

Inversus crocodilus amor [109]

[pb: 216]

INVERSVS CROCODILVS AMOR.

[No source given]

Tali naturâ crocodilus dicitur esse,
Vt lacrymans homines enecet, atque voret.
Est Amor inuersæ sed conditionis, amantes
Nimirum ridens ille perire facit.

The vnkynd louer killeth with laghing countenance.

The Crocodil sheds teares when shee a man destroyes,
The louer thats vnkynd doth lagh when shee doth kill,
But laght-at in distresse denotes a hatefull will,
The laghing serpent moste the louing harte annoyes.

Fera piu che fera.

Suenando l’huomo il cododrillo piange:
Ma colei che m’ancide, di mia morte
Si ride, e’l mio dolor cresce piu forte,
Che m’e crudele al doppio, e vie piu m’ange.

Lachende doot sy.

Een cocodril noch weent gaend’ eenen mensch verslinnen/
Maer sy die my vernielt belacht mijn pijn en doot/
De smert verdubbelt wert belacht zijnd’ in den noot.
Die ’t pijnighen verheught is dubbel wreet van binnen.

En riant me mord.

Le traiste cocodril baigne sa ioue aux larmes,
Quand il se vient ruer sur vn homme abatu:
Mais ma fiere maistresse ayant d’vn trait pointu
Outrepassé mon coeur, se rit de mes vacarmes.

[pb: 217]

.


Back to top ↑

Quod cito fit, cito perit [110]

[pb: 218]

QVOD CITO FIT, CITO PERIT.

[No source given]

Vt subitò incensa est stipularum flamma, citoque
In cineres, stipulâ deficiente, cadit:
Sic properatus Amor subitò euanescit in auras.
Principium feruens sæpe tepere solet.

Soon kindled soon consumed.

Straw straightwayes kindled is, & straightwayes it doth flame,
But as it kindleth soon soon it consumes away,
So loue enkindled soon doth eu’n asson decay,
All thinges begun in haste end also as thesame.

Presto acceso, presto spento.

Ratto la paglia s’arde, oltre misura,
Ma si tosto si estingue che si alluma:
Presto arso Amore, presto si consuma.
Violente prinçipio poco dura.

Haest ontseken/ haest vergaen.

Het stroo men lichtelick doet bouen maten blaken/
Dan soo haest het ontsteeckt/ soo haest het oock vergaet:
De Liefd’ die haest ontvonckt/ niet langh stantvastigh staet.
’t Onmatelick beghin duert niet van gheene saken.

Chose hastée n’est de durée.

La paille vistement auec grand bruit s’allume,
Mais dure peu de temps: en vn volage esprit,
Bien tost l’Amour s’embrace, ains s’enuole, & perit
Aussi tost que conceu; leger comme vne plume.

[pb: 219]

.


Back to top ↑

Est simulare meum [111]

[pb: 220]

EST SIMVLARE MEVM.

[No source given]

Laruatus licèt incedo, copertus & ora,
Non est quod metuas, cara puella, dolos.
Sum tibi syncerus, populo fucatus ; Amoris
Garrula ne nostrum lingua reuelet opus.

Dißimulation is loues wisdome.

Not to deceaue his loue doth loue the visard use,
Altogh disguys’d hee seem his mistris need not feare,
It is those to deceaue, that secret malice beare,
Thereby to be secure from euill tounges abuse.

Simulato, e nascosto.

Celi l’amante l’inuido sou foco,
Solo scuopri al’amata vn cor discreto,
Più securo è l’Amor, che và secreto,
Che al biasmo, & al’inuidia non dà loco.

Gheueynstheyt Liefdes wijsheyt.

U te bedrieghen lief quam noyt in mijn ghepeynsen/
Hoe wel ick ben vermomt/ en zijt doch niet veruaert/
’t Is om de nijders wil en tonghen valsch van aert.
Een minnaer wel bedacht moet voor de lieden veynsen.

Il se faut feindre.

Ie ne te veux tromper, ma Dame, n’ayes crainte,
Encore que masqué, ie suis loyal & rond;
Pour couurir nos amour ie desguise mon front,
Et pour les rendre seurs de l’enuieuse attainte.

[pb: 221]

.


Back to top ↑

Primo delectat, mox urit [112]

[pb: 222]

PRIMO DELECTAT, MOX VRIT.

[No source given]

Manè recens orto Titan delectat Eoo,
Vrit at in medio cuncta calore die.

Apul.

Flamma sæui Amoris paruo quidem primò vapore delectat:
sed fomento consuetudinis exæstuans, immodicis ardoribus,
totos adurit homines.

First pleasant & afterward painfull.

Eu’n as the Sun yeilds ioy when it beginnes to rise,
And at noontyde doth scortche in greatnesse of his heat,
So loue appeering first, yeilds pleasure passing great,
But burning in his rage, there payn for pleasure lyes.

Il troppo è troppo.

Ci piace il sole si, quando si leua,
Ma non quando nel’ Austro è troppo ardente:
Cupido piace à noi primieramente,
Ma non quando à la fin n’rde, & n’aggreua.

Eerst lieflick/ na pijnlick.

Ghelijck de son verheught als hy eerst comt oprijsen/
En in des middaeghs brandt zijn hett’ ons van hem iaeght:
De Liefd’ oock me in ’t eerst ons wonderlick behaeght/
Maer in sijn meesten brandt wy hem niet seer en prijsen.

La peine suit le plaisir.

Le soleil nous plait mieux, quand premier il se leue,
Au chaud du haut midy, ses rais sont trop cuisants:
Au naistre de l’Amour, ses feux sons bien plaisants:
Mais plus que l’Amour croist, plus sa flame nous greue.

[pb: 223]

.


Back to top ↑

Fit amor violentior avi [113]

[pb: 224]

FIT AMOR VIOLENTIOR AVI.

[No source given]

En, frustra fortuna facem remoratur Amoris,
Nam ferus est, alis fallit & ille moras;
Atque retenti instar violentiùs æstuat amnis.
Sic fit & à remoris plùs furiosus amans.

By force made more forceible.

When there is ought that will the running stream restrayn,
It doth enrage with noyse thogh it before were still,
If fortune or ought els force loue against his will,
Then his desyre gainsayd, by force hee seekes to gayn.

Impedito più feroce.

Quando vn ruscel corrente inciampo troua,
l’Acqua che dolce giua diuien fiera;
Se fortuna al’ amante opponsi altiera,
Di superarla con più cor fà proua.

Bedwonghen stercker.

Als eenigh dingh den loop des waters wil beletten/
’t Sal maken groot ghetier/ daer ’t anders vloeyde stil:
Soo de fortuyn of yet de Liefd’ verhind’ren wil/
Hy gaet met meer ghewelts sijn cracht daer teghen setten.

Forcé plus fort.

Le paisible ruisseau, du quel le cours se force,
Roule avec vn grand bruit; aussi lors que le sort
Se peine d’arrester d’Amour le doux effort,
Il accroist sa puissance, & son fallot amorce.

[pb: 225]

.


Back to top ↑

Mihi nulla quies, ut lapis æquoreis undique pulsus aquis [114]

[pb: 226]
Ouid.

MIHI NVLLA QVIES, VT LAPIS
ÆQVOREIS VNDIQVE PVLSVS AQVIS.

[No source given]

Quisquis amat, vario curarum fluctuat æstu,
Nec misero noctu pausa diuque datur:
Saxea ceu repes v ndeundique tunditur vndis,
Ventóue Alpinis nata iugis abies.

Loue neuer vntroobled.

As billowes in the sea against the rocks do beat,
So thoghts both day and night perturb the louers mynd,
For loue right sildome can reposed quiet fynd,
Because his restlesse thoghts his rest so ill entreat.

Combattuto sempre.

Qual duro scoglio da li salsi humori
E combattuto: tal l’amante è scosso
Da pensier mille, pena à più non posso.
Albergan sempre i guai ne i nostri cori.

Altijt ghequelt.

Een minnaers hert altijt wert van soo veel ghedachten
Bevochten/ als een roots van baren in de zee/
Seer selden heeft het rust/ of een volcomen vre.
’t Ghepeyns den minnaer quelt by daghen en by nachten.

Iamais repos.

En Amour nuit & iour, pensées vagabondes
Batent le ferme cœur, & de liesse & de dueil:
Au combat de deux vents, en mer le stable escueil,
s’Assaut de tous costez, par les bruyantes ondes.

[pb: 227]

.


Back to top ↑

Mea vita per ignem [115]

[pb: 228]

MEA VITA PER IGNEM.

[No source given]

Hei fatum crudele mihi! mea vita per ignes
Crescit, & in medijs ignibus esse iuuat.
Me nutrit, veluti salamandram, Cyprius ardor:
Plus iuuat in te, quàm te sine flamma mori.

Loue liueth by fyre.

Vnhu’rt amidds the fyre the Salamander liues,
The louer in the fyre of loue delight doth take,
Where loue thereby to liue his nouriture doth make,
What others doth destroy lyf to the louer giues.

Nel foco viuo.

Viue la salamandra in foco ardente,
E nel foco d’Amor viue l’amante,
Quest’ è suo cibo, e gioia trionfante.
In quel, ch’ altrui dà morte, ei vita sente.

’t Vier is mijn leuen.

Het vier niet en verteert/ maer voet den salamander:
Den minnaer in den brandt van Liefde heeft sijn lust/
Het vier sijn voedsel is/ sijn blijschap en sijn rust.
Den minnaer leeft by ’t gheen dat steruen doet een ander.

Mort à autruy, à moy vie.

Au feu sans se brusler se tient la salamandre:
l’Amant au feu d’Amour iouit de son desir,
Sa nourriture il est, sa ioye, & son plaisir.
Ce qu’autruy fait mourir, à luy la vie engendre.

[pb: 229]

.


Back to top ↑

Semper idem [116]

[pb: 230]

SEMPER IDEM.

Plut.

Amica non est vtendum, vt floribus; tam diu gratis,
quamdiu recentibus.

Euer thesame.

When flowers are fresh & fayre wee take in them delight,
But vaded once and donne, all their esteem is paste,
Loue doth contrariwise in all tymes lyue and last,
For tyme must not bereaue true loue of due and right.

Stabile il ogni tempo.

Non, qual si suole amor bel fiore, amate,
Che tanto tempo s’ama quanto è verde,
Se pur l’amata è vecchia, ò stagion perde
Non le diate doler, non la sdegniate.

Altijt euen schoon.

Bemindt niet/ soo men acht de schoone blomkens cierigh/
Die soo langh sy zijn versch men maer in eeren houdt:
Is v liefs ieught verslenst/ is sy iongh ofte oudt/
Hoe ’t sy/ versmaetse niet/ maer toont v euen vierigh.

Tousiours de mesme.

Il ne faut pas qu’Amour ressemble à la fleur belle,
De laquelle on fait cas, tant qu’elle se flaistrit.
Que demeure à iamais Dame de ton esprit.
Qui or en son prim-temps de ses traits te pointelle.

[pb: 231]

.


Back to top ↑

Ad extremum [117]

[pb: 232]

AD EXTREMVM.

[No source given]

Quamdiu funis erit, tamdiu quoque flamma manebit,
Deficiente etiam fomite flamma perit,
Crudelis sic verus Amor nisi morte peribit,
Qui potis est vitâ deficiente mori.

Euen to the end.

The match that kindled is, lasts burning to the end,
So when the fyre is once in the true louers harte,
There doth is lasting burne, and never doth departe,
For on still lasting doth the lovers truthe depend.

Infino al fine.

l’Accesa çorda fino al fin si sface;
s’Vna sol volta Amore il core infiamma
d’Vn vero amante, auiua ogn’ hor la fiamma.
l’Amar fin’à la morte ad Amor piace.

Ten eynde toe.

Een lonte tot het eynd’ verbrant van het beghinnen:
Wanneer Cupido eens het hert ontsteken heeft
Van een oprecht ghelief/ die duert soo lang hy leeft
Den minnaer tot der doot ghetrouw blijft in ’t beminnen.

Iusques à la fin.

La mesche ard iusqu’au bout, tant qu’elle se consume:
La poitrine vne fois eschauffée d’Amour,
Le porte en son cercueil. Il conuient qu’a tout iour
La fournaise du cœur d’vn mesme tison fume.

[pb: 233]

.


Back to top ↑

Et annosa capitur vulpes [118]

[pb: 234]

ET ANNOSA CAPITVR VVLPES.

[No source given]

Quid non vincit Amor? quid non puer alme coërces?
Qui vulpem annosam vincula ferre doces.
Non robur iuuenes, non experientia canos
Eximit, æquali quoslibet arte capis.

The old fox is oft beguyled.

Look look how loue somtyme the old fox doth ensnare,
Or with his arrow hit whyle hee would runne away,
Not only youth is caught in snares that loue doth lay,
But eu’n the craftie old want craft for to beware.

E giouani leggieri, e vecchi esperti.

Scorgete, come Amor con laccio duro,
Coglie la vecchia volpe, ò col fier dardo;
Se à lui soggiace il giouine gagliardo,
l’Esperto vecchio anchor non và securo.

Den ouden vos wort dickwijls bedroghen.

Ey siet doch siet/ de Liefd’ den ouden vos somtijden
In sijne stricken vanght/ of met sijn pijlen schiet/
Den ionghen niet alleen staet onder sijn bediet.
Voorsichtigheyt of list kan d’oude niet bevrijden.

Außi le viel regnard.

Voyes comme l’Amour en ses lacqs sçait surprendre,
Et toucher de son trait souuent le viel regnard,
Non le ieune homme seul, mais aussi le vieillard,
Ce cauteleux garçon se peut esclaues rendre.

[pb: 235]

.


Back to top ↑

Mens immota manet [119]

[pb: 236]
Virg.

MENS IMMOTA MANET.

[No source given]

Templus edax rerum pennas decurtat Amoris,
Sed vim, tela, faces non domat vlla dies.
Sic licèt imminuat Venerem ætas languida amanti:
Non tamen affectus tollitur omnis ei.

Loues harte is euer young.

Tis onlie tyme that can the winges of Cupid clip,
And make him fly more low then he was wont to doo,
But Tyme clips not away his good will thereunto,
The aged carter lou es to heare the lashing whip.

Mal grado il tempo rio, l’animo è franco.

Taglia il tempo d’Amor l’ali, e percuote,
Si che non può volar come soleua,
Mi l’animo suo franco non aggreua.
d’Vn voler senza possa amar si puote.

’t Hert euen iongh.

Den tijdt Cupido wel sijn vleughels af kan snijden/
Soo dat hy niet soo hoogh magh vlieghen als hy plagh/
Maer ’t hert blijft vry/ met wil/ en dencken hy vermagh
Den ouden wagheman ’t sweep-clappen doet verblijden.

Le cœur tousiours ieune.

Le temps à Cupidon ses aislerons retranche,
Et l’empesche aux vieux iours si haut guinder son vol,
Mais il ne peut iamais dompter son desir fol,
Que dans vn foible corps à l’Amour il ne panche.

[pb: 237]

.


Back to top ↑

Vincit amor astu [120]

[pb: 238]

VINCIT AMOR ASTV.

Ouid.

Centum fronte oculos, centum post terga gerebat
Argus, & hos vnus sæpè fefellit Amor.

Love exceeds in subtiltie.

Thogh Argus do not want an hundreth eyes to see,
Yet Cupid by his pype can bring them closse a-sleep,
But who asleep can ought from Cupid safely keep?
When watchfulnes it self deceau’d by him may bee.

Vigil’ Amor la vigilanza inganna.

Pon’ Argo in van ne gl’ occhi suoi speranza,
Che Amor l’accieca, e dolcemente appanna,
Scorge, & fura ogni cosa, & ancho inganna
Con la scaltrezza sua la vigilanza.

Liefdes list bouen al.

Of Argus is versien met hondert clare oghen/
Cupido kanse doen slapen door sijn spel/
Gheen dingh is soo bewaert of hy vercrijght het wel.
Cupido dickwijls heeft de wackerheyt bedroghen

La ruse d’Amour passe tout.

Argus en ses cent yeux a beau mettre fiance,
Pas son ieu les endort Amour trompeur bien fin,
Rien n’est si bien gardé qu’il n’emporte à la fin,
Sa finesse deçoit de tous la vigilance.

[pb: 239]

.


Back to top ↑

Amare volo, potiri nolo [121]

[pb: 240]

AMARE VOLO, POTIRI NOLO.

[No source given]

Stulte quid assiduo tua membra labore fatigas?
En tibi, quam sequeris, præda supina iacet.
Quàm stultum est in Amore suam consumere vitam,
Et numquam caro pignore velle frui?

Onlie for the chase.

Loue somtyme doth delight to hold his hunting race,
And hauing hit the deer that first hee lyked best,
Some other doth pursue and let the former rest,
Not seeking for to haue, but onlie for to chace.

Solamente per la caccia.

Molti amanti l’amata procacciando,
Fanno come l’arcier che fere caccia,
Fatta vna preda, segue vn’ altra traccia,
Non per gioir, ma per andar cacciando.

Alleen om ’t iaghen.

Het hert/ ’t welck heeft gheuaen Cupido licht van zeden/
Hy voorts niet meer en acht/ maer spoort heel ongherust
Na ’t gheen in ’t wilde loopt: alleen uyt vrijens lust
En niet om liefs gheniet, vrijt menigh iongh-man heden.

Seulement pour la chasse.

De mesme maint amant sa maistresse pourchasse,
Comme fait cest archer, lequel n’estime pas
La biche qu’il à prins, ains fait d’vne autre cas,
Non pas pour en iouir, mais desirant la chasse.

[pb: 241]

.


Back to top ↑

Quam bene navigant, quos amor dirigit? [122]

[pb: 242]

QVAM BENE NAVIGANT, QVOS AMOR DIRIGIT?

Tibul.

Si quis amat, quod amare iuuat feliciter ardet,
Gaudeat, & vento nauiget ille suo.

Eurip.

Quicumque homines amori capti fuerint,
Si commodos nanciscantur amores,
Nullum eis abest voluptatis genus.

It is good sayling before the wynd.

Loues happynes is heer by wynd and tydes accord,
Borne forward with full sayle vnto the wished porte,
But of this fortun few can iustly make reporte,
That enuy should not one contrarie blast afford.

Felicita d’Amore.

Felici son gl’amanti, che Amor guida,
Con vn prospero vento à lor diporto;
Arriuan quelli al desiato porto,
Che ne’ scogli non trahe la sorte infida.

Voor wint goet seylen.

Beyd’ de ghelieven zijn gheluckigh in ’t beminnen/
Die welck Cupido voert voor wint/ met een voor vloedt.
Die vry zijn van den nijdt/ en alle teghenspoedt/
De hauen wel begheert met lust en rust ghewinnen.

Bon vent, bon heur.

Heureux sont les amans, que Cupidon pourmeine
Par vn calme agreable, embarquez sur sa nef,
Et a veüe du port, sans craindre le meschef,
Ny que le vent d’enuie à quelque escueil les traine.

[pb: 243]

.


Back to top ↑

Transilit et fati litora magnus amor [123]

[pb: 244]
Ouid.

TRANSILIT ET FATI LITORA MAGNVS AMOR.

Alciat.

Arentem senio nudam quoque frondibus vlmum
Complexa est viridi vitis opaca coma.
Exemploque docet tales nos quærere Amores,
Quos neque disiungat fœdere summa dies.

Loue after death.

The vyne doth still embrace the elme by age ore-past,
Which did in former tyme those feeble stalks vphold,
And constantly remaynes with it now beeing old,
Loue is not kild by death, that after death doth last.

Ne per morte muore.

s’Auiticchia la vite, e l’olmo abbraccia,
Anchor che il tempo secchi le sue piante;
Dopo morte l’Amor tiensi constante.
Non teme morte Amore, anzi la scaccia.

Ja na de doot.

Den wijngaert noch omhelst den olmboom/ al heeft konnen
Den ouderdom hem gantsch verdorren: in den noodt
De Liefd’ stantvastigh blijft/ ia selfs oock na de doot.
De doot die’t al verwint van Liefde wert verwonnen.

Voire àpres la mort.

La vigne entour l’ormeau s’entortille & l’embrasse,
Ore que par viellesse il soit ja sec & mort:
Ferme se teint l’Amour tousiours apres la mort,
Le pouuoir de la mort l’Amour dompte & surpasse.

[pb: 245]

.


Back to top ↑

Sero probatur amor, qui morte probatur [124]

[pb: 246]

SERO PROBATVR AMOR, QVI MORTE PROBATVR.

[No source given]

Fidus ad extremum vitæ tibi, vita remansi,
Nunc mea cum vita flamma sepulta iacet.
Iam satis, & plusquam satis est, satis vsqué probatum est,
Nam mea mors veri testis Amoris erit.

Triall made to late.

Too late the proof is made to make true meaning seen,
When by noght els but death it onlie must bee known,
Tis too extreme a proof where such effect is shown,
Enough but not toomuch, alas enough had been.

Tarda proua.

De la fede d’Amor tarda è la proua,
Che sol per via di morte si conosce,
l’Estrema proua apporta troppo angosce,
Piu che troppo è l’aßai, che nulla gioua.

Te langh gheproeft.

Te spade comt de proef van s’minnaers liefd en trouwe/
Die niet dan door de doot wert voor oprecht bekent/
Van ’t uyterste beproef seer sorghlick is het end’.
Ghenoegh meer dan te veel, is vry van schand’ en rouwe.

Tardiue preuue.

De la foy de l’Amour trop tradiue est la preuue,
Laquelle seulement se cognoit par la mort,
Dangereuse est la preuue extreme en son effort.
Assez est plus que trop en tout ce que s’espreuue.

[pb: 247]

.


Back to top ↑

Censura

[pb: [248]]

CENSVRA

Emblemata hæc, Othonis Væni industria & æra tabulis expressa, quid honesti Amoris virtutem, & naturam repræsentent, & ad priseum ritum graphicè accomodent: quodque ab eorundem interpretatione cactæ mentes merito non debeant abhorrere (quamquam, vt habet Seneca, in eodem prato hos herbam quærat, leporem canis, ciconia lacertam) poterunt ad multorum honestam recreationem prælo committi. Act. Antwerp.3. Kal. Decem. 1607.
Laur. Beyerlinck, S. Theol. Licent. Eccl. Cathed. Ant. Canon. & Censor

Cautum est privilegijs, Pontificio, Cæsareo, Regum Hispaniæ, & Galliæ, ac Principium Belgij, nequis hæc Emblemata, aut alia Authoris opera, vel iam ediat, vel in posterum edenda, imitetur. Qui secus facit, confiscationem exemplarium, & multam quingentorum ducatorum ipso facto incurret.

Typis Henrici Swingenij.


© Our work is licensed under a Creative Commons License.